eg. laudes matutinæ, morgenlovsang, i den katolske kirke dagens første tidebønn. Den stammer fra urkirkens vigilie- eller våkenattgudstjeneste, og ble kalt vigiliæ helt til på 1000-tallet. Den består av Davidssalmer og lesninger fra Skriften og kirkefedrene. Opprinnelig ble den sunget enten ved midnatt eller kl. 2.00 om natten. Fra senmiddelalderen ble det i mange klostre skikk å synge matutin kvelden før. Ved reformen av tidebønnene 1971 skiftet den navn og heter nå Officium lectionis, lesningstidebønnen, og kan feires når som helst på døgnet. Mange kontemplative klostre har holdt fast på den gamle skikken å synge matutin om natten.
matutin
- Uttale
- matutˈin
- Etymologi
- av lat. matutinus, 'som hører morgenen til, morgen-'