Betegnelse for et formende element som holder andre strukturer på plass. Plantecellevegger består av cellulosefibrer og en matriks av hemicelluloser og pektiner. I mitokondrier betegner matriks en finkornet masse av proteiner og lipider mellom den ytre og indre membranen. Brukes også om del av et vev hvorfra et organ utvikles.
matriks – biologi
- Uttale
- mˈatriks
- Etymologi
- av lat. matrix, 'livmor'