mastiks

Mastiks brukes i legemidler, kosmetiske produkter, tannpasta og i noen sorter tyggegummi.

I Hellas og Tyrkia brukes mastiks også til å smaksette kaker, brød, puddinger, desserter, iskrem, Turkish delight og ost. Denne harpiksen brukes også som tyggegummi og virker rensende på tenner og tannkjøtt.

Fruktene fra mastiksbusken blir brukt til å smaksette likører. Fra frøene utvinnes shinaolje, som brukes til lampeolje, såpeproduksjon og i matlaging.

Mastiks høstes fra Pistacia lentiscus, som vokser naturlig i hele middelhavsregionen, men helt siden oldtiden er mastiks nesten utelukkende blitt tappet på den greske øya Chios. Harpiksen tappes fra snitt i barken på stammen og de større greinene, mellom juni og september.

Pistacia lentiscus er en eviggrønn busk eller lite tre, som kan bli opptil 4 meter høy. Bladene er små, læraktige og finnete. Blomstene er røde. Steinfruktene er runde og på størrelse med erter.

Mastiks er en gammel nyttevekst og har helt fra oldtiden blitt anvendt som medisin, til balsamering og til fremstilling av lakk. Dioskorides, som var en gresk militærlege og botaniker fra cirka år 20 til 90 e.Kr., anbefalte mastiks for å bedre munnhygienen.

Mastiks ble også tilsatt i myrra. I områder der planten vokser naturlig, blir den fremdeles brukt som middel mot blant annet hoste, bronkitt, mageplager og diaré.

Også harpiks fra andre arter kan bli omtalt som mastiks, for eksempel Pistacia atlantica i Algerie, Euryops multifidus i Sør-Afrika eller Bursera gummifera i Vestindia.

• botanikk