massemedier

Massemedier, teknologiske meddelelsesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. De viktigste massemediene er presse, radio og fjernsyn. De når ut til store grupper på veldig kort tid og brukes daglig av store deler av befolkningen. Til massemediene regnes også ukeblader, bøker, tidsskrifter, film, CDer og Internett.

I den trykte pressen og i nyhetsavdelingene i radio og fjernsyn er redaksjonen den sentrale avdelingen. Den består av journalister og redaktører som samarbeider med administrative og tekniske avdelinger om produksjon og distribusjon. Redaksjonen henter sitt materiale fra muntlige og skriftlige kilder som bl.a. intervjuer, pressemeldinger og distribusjon. Ofte er kildene andre medier.

Underholdnings- og dramaavdelinger i radio og fjernsyn er organisert rundt en sentral redaksjonsledelse, med underordnede prosjektgrupper som har ansvar for de enkelte programserier. Gruppene baserer sitt arbeid i stor grad på utenforstående kunstnere; forfattere, skuespillere og musikere. Ofte er underholdnings- og dramaprogrammer, spesielt i fjernsyn, produsert av uavhengige produksjonsselskaper eller kjøpt inn fra utlandet.

Historisk utvikling

Oppkomsten av massemedier henger i Europa nøye sammen med fremveksten av nasjonalstaten, med et enhetlig språk og et felles utdanningssystem, som gjennom bokproduksjonen også har lagt grunnlaget for alminnelig leseferdighet. Et høyt teknologisk nivå er den andre viktige forutsetningen for endringer i massekommunikasjon. Samlet forelå de fleste av disse betingelsene for et omfattende mediesystem mot slutten av 1800-tallet, da gjennombrudd i trykketeknikk og papirfabrikasjon gjorde det mulig å senke prisen på aviser. Den teknologiske utviklingen på 1900-tallet la grunnlaget for radioen og etter hvert fjernsynet, som er blitt et dominerende massemedium i siste halvdel av 1900-tallet.

Den tekniske revolusjon for massemediene pågår fortsatt. Siden midten av 1960-årene er den tekniske fremstillingen av aviser endret på omtrent alle punkter ved bruk av datateknologi, fotosats og offsetpresser. Fjernsynet har utviklet seg fra et nasjonalt massemedium til å bli både internasjonalt (via satellitt) og lokalt (via kabel). Enklere og billigere opptaks- og senderutstyr har lagt grunnlaget for lokalt drevet kringkasting.

Massemedia som politisk kanal

Massemedia har spesielt betydning for utformingen av den politiske dagsorden, dvs. for hva de politiske ledere vier oppmerksomhet og gjør noe med. Mediene fungerer uavhengig av de politiske myndighetene. Medienes økende rolle gjør at mange forsøker å bruke dem. Det gjelder politikere selv, men også organisasjonene, ulike aksjonsgrupper, enkeltbedrifter og enkeltpersoner. Massemedia, spesielt fjernsynet, har også bidratt til en mer personorientert politisk debatt.

Dagsavisene begynte for alvor å vokse frem i siste halvdel av 1800-tallet. Avisene vokste til dels frem sammen med partisystemet og ble nært koblet til det. De fleste aviser knyttet seg til partier, i første omgang Venstre og Høyre. Fordi de første avisene fikk et konkurransemessig fortrinn fremfor senere aviser, har de opprinnelige Høyre- og Venstre-aviser forblitt de dominerende: Høyre-aviser i de fleste østlandsbyer samt Trondheim; Venstre-avisene i sør- og vestlandsbyene. Disse avisene oppstod imidlertid ikke som partieide aviser, og siden 1970-årene har praktisk talt alle avisene kuttet båndene til partiene. Arbeiderpressen fikk sitt gjennombrudd i første halvdel av 1900-tallet, og avpolitiseringen kom også til disse avisene i 1990-årene.

Mens de trykte mediene har vært preget av konkurranse og partipolitikk, hadde de elektroniske mediene inntil 1980-årene et enhetlig og nøytralt preg. Kringkastingsselskapet startet sine sendinger i Oslo som privat selskap, med reklame, i 1925. Dette, og tre andre lokale kringkastingsselskap, ble til det statlige Norsk rikskringkasting i 1933. NRKs monopol, både for radio- og fjernsynssendinger, ble gradvis uthulet i 1980-årene. Fra 1981 kom de første private nærradioene og i 1988 den første uavhengig norske fjernsynskanal. På tross av det senere mediemangfoldet har de elektroniske mediene fortsatt et mer nøytralt og uavhengig preg enn pressen.

Mediebransjen

Mediebransjen har utviklet seg til å bli en viktig økonomisk sektor i moderne samfunn. Massemediene er sterke drivkrefter i økonomien som formidlere av reklame og informasjon om aktører og produkter. Massemediene blir ofte kalt den fjerde statsmakt, på grunn av den kontrollfunksjon de har i forhold til de andre statsmaktene; regjering, parlament og rettsapparat.

Den typiske virkningen av massekommunikasjon er at eksisterende holdninger forsterkes. På nye områder, der det ennå ikke har dannet seg faste holdninger, har massemediene lettere for å forme opinionen. Man har videre mange indirekte eksempler på medienes påvirkninger; f.eks. har mediene stor betydning for folks valg av emner ved vanlige samtaler, og dermed deres inntrykk av hvilke temaer som er viktige. Massemediene er i stadig større grad en formidler av menneskets opplevelser og erfaringer, mens disse før massemedienes æra for det meste var hentet fra direkte kontakt med andre personer.

Det har fra 1990-årene av vært en tendens til at de typiske massemedienes utbredelse er i ferd med å svekkes til fordel for mindre og mer spesialiserte media; flere og mindre fjernsynskanaler, blader, radiostasjoner m.m.

Se også avis, kringkasting og fjernsyn, og kapitlene om massemedier under de enkelte land.

Mediebruk

Mediebruk blant personer 9-79 år, en gjennomsnittdag. Andel i prosent.

1991 1997 2005
Aviser 84 84 74
Tidsskrift 18 15 11
Ukeblad 21 17 16
Tegneserieblad 11 9 7
Bøker 24 17 25
CD, kassetter, MP3 43 41 45
Video 10 9 9
Radio 71 61 55
Fjernsyn 81 84 85
Hjemme-PC 13 47
Internett 7 55

Norske og internasjonale medieselskaper med eksempler på eierinteresser

Majoritetseid (50 % eller mer) Øvrige eierinteresser (mindre enn 50 %)
NORSKE SELSKAPER
A-Pressen ASA Lokale Medier AS – 48 regionale og lokale aviser Åtte regionale og lokale aviser
A-pressen Interaktiv (API) – 45 nettaviser og 20 wap-aviser
8 lokal-TV-stasjoner
30 lokalradiostasjoner
Nasjonale Medier AS – TV2 (50 %) Norges televisjon as
zett.no
Medier Russland Komsomolskaja Pravda (25 %) og tre regionaviser
Norsk Rikskringkasting AS (NRK) NRK AS Norges televisjon as
NRK Aktivum
Schibsted ASA Aftenposten Fire regionale og lokale aviser
Verdens Gang
Bergens Tidende
Svenska Dagbladet Aftonbladet (Sverige)
Scan-Foto AS Norsk Telegrambyrå (NTB)
Schibsted Forlagene AS
UTENLANDSKE SELSKAPER I NORGE
Carl Allers Etablissement A/S (Danmark) Allergruppen
A/S Allers Familie Journal – Ukepresse – bl.a. Allers, KK, Henne, Eva, Cosmopolitan
Se og Hør forlaget AS – Ukepresse – bl.a. Se og Hør, D, Autofil, Gatebil magazine
Bonnierföretagen AB (Sverige) J.W. Cappelens Forlag AS
Bonnier Media – Ukepresse, bl.a. FHM, Costume, Woman, Max Power
Egmont Gruppen (Danmark) N.W Damm & Søn A/S
TV2 (50 %) Norges televisjon as
Egmont Serieforlaget AS
Hjemmet Mortensen A/S (50 %)
Investment AB Kinnevik (Sverige) /MTG Viasat TV3 og TV 1000
P4 Radio Hele Norge AS
Mecom plc (Storbritannia) Edda Media AS – 40 region- og lokalaviser (9 av dem gratisaviser) 10 lokalaviser
Hjemmet Mortensen AS (50 %) Norsk Telegrambyrå (NTB)
SBS Broadcasting Group (Nederland) / Broadcast Norge AS TV Norge, Oslo TV, The Voice og Canal Plus
Radio 1
INTERNASJONALE SELSKAPER
Bertelsman AG (Tyskland) Forlagsvirksomhet – bl.a. de amerikanske forlagene Bantam Books, Doubleday Publishing og Random House
Ukepresse – Grüner + Jahr med bl.a. Stern
Film- og fjernsynsproduksjon – RTL
Grafisk industri
Walt Disney Company (USA) Medier og underholdning American Broadcasting Company (ABC)
Europeiske fjernsynskanaler
Filmproduksjon
News Corporation Ltd. (Australia) Britiske aviser – The Sun, News of the World, The Times og The Sunday Times
Over 100 aviser over store deler av verden
Film- og fjernsynsvirksomhet – Fox Television (USA), Sky News (Storbritannia) og Twentieth Century Fox (USA).
Forlagsvirksomhet – Harper Collins (Storbritannia)
Pearson PLC (Storbritannia) Forlagsvirksomhet – Penguin, Dorling Kindersley, Dutton, Pearson Longman m.fl.
Presse – Financial Times
Thames Television
The Economist (50 %), Les Echoes
Time Warner Inc. (USA) Film- og TV-produksjon, bl.a. CNN, HBO, TNT og Time Warner Cable
Internett-virksomhet, bl. AOL og Netscape
Ukepresse og magasiner, bl.a. Time, Fortune, People, Mad, Sports Illustrated, DC Comics
CBS Corp. (til 2005 Viacom, USA) Fjernsynsbirksomhet, bl.a. CBS, Showtime, CBS Paramount,
Film- og fjernsynsvirksomhet gjennom «nye» Viacom, bl.a. MTV og BET, Paramount Pictures
Forlagsvirksomhet – Simon & Schuster

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Medievitenskap

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.