teknologiske meddelelsesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. De viktigste massemediene er presse, radio og fjernsyn. De når ut til store grupper på veldig kort tid og brukes daglig av store deler av befolkningen. Til massemediene regnes også ukeblader, bøker, tidsskrifter, film, CDer og Internett.
I den trykte pressen og i nyhetsavdelingene i radio og fjernsyn er redaksjonen den sentrale avdelingen. Den består av journalister og redaktører som samarbeider med administrative og tekniske avdelinger om produksjon og distribusjon. Redaksjonen henter sitt materiale fra muntlige og skriftlige kilder som bl.a. intervjuer, pressemeldinger og distribusjon. Ofte er kildene andre medier.
Underholdnings- og dramaavdelinger i radio og fjernsyn er organisert rundt en sentral redaksjonsledelse, med underordnede prosjektgrupper som har ansvar for de enkelte programserier. Gruppene baserer sitt arbeid i stor grad på utenforstående kunstnere; forfattere, skuespillere og musikere. Ofte er underholdnings- og dramaprogrammer, spesielt i fjernsyn, produsert av uavhengige produksjonsselskaper eller kjøpt inn fra utlandet.
Historisk utvikling
Oppkomsten av massemedier henger i Europa nøye sammen med fremveksten av nasjonalstaten, med et enhetlig språk og et felles utdanningssystem, som gjennom bokproduksjonen også har lagt grunnlaget for alminnelig leseferdighet. Et høyt teknologisk nivå er den andre viktige forutsetningen for endringer i massekommunikasjon. Samlet forelå de fleste av disse betingelsene for et omfattende mediesystem mot slutten av 1800-tallet, da gjennombrudd i trykketeknikk og papirfabrikasjon gjorde det mulig å senke prisen på aviser. Den teknologiske utviklingen på 1900-tallet la grunnlaget for radioen og etter hvert fjernsynet, som er blitt et dominerende massemedium i siste halvdel av 1900-tallet.
Den tekniske revolusjon for massemediene pågår fortsatt. Siden midten av 1960-årene er den tekniske fremstillingen av aviser endret på omtrent alle punkter ved bruk av datateknologi, fotosats og offsetpresser. Fjernsynet har utviklet seg fra et nasjonalt massemedium til å bli både internasjonalt (via satellitt) og lokalt (via kabel). Enklere og billigere opptaks- og senderutstyr har lagt grunnlaget for lokalt drevet kringkasting.
Mediebransjen
Mediebransjen har utviklet seg til å bli en viktig økonomisk sektor i moderne samfunn. Massemediene er sterke drivkrefter i økonomien som formidlere av reklame og informasjon om aktører og produkter. Massemediene blir ofte kalt den fjerde statsmakt, på grunn av den kontrollfunksjon de har i forhold til de andre statsmaktene; regjering, parlament og rettsapparat.
Den typiske virkningen av massekommunikasjon er at eksisterende holdninger forsterkes. På nye områder, der det ennå ikke har dannet seg faste holdninger, har massemediene lettere for å forme opinionen. Man har videre mange indirekte eksempler på medienes påvirkninger; f.eks. har mediene stor betydning for folks valg av emner ved vanlige samtaler, og dermed deres inntrykk av hvilke temaer som er viktige. Massemediene er i stadig større grad en formidler av menneskets opplevelser og erfaringer, mens disse før massemedienes æra for det meste var hentet fra direkte kontakt med andre personer.
Det har fra 1990-årene av vært en tendens til at de typiske massemedienes utbredelse er i ferd med å svekkes til fordel for mindre og mer spesialiserte media; flere og mindre fjernsynskanaler, blader, radiostasjoner m.m.
Se også avis, kringkasting og fjernsyn, og kapitlene om massemedier under de enkelte land.
Mediebruk
Mediebruk blant personer 9-79 år, en gjennomsnittdag. Andel i prosent.
| 1991 | 1997 | 2005 | |
| Aviser | 84 | 84 | 74 |
| Tidsskrift | 18 | 15 | 11 |
| Ukeblad | 21 | 17 | 16 |
| Tegneserieblad | 11 | 9 | 7 |
| Bøker | 24 | 17 | 25 |
| CD, kassetter, MP3 | 43 | 41 | 45 |
| Video | 10 | 9 | 9 |
| Radio | 71 | 61 | 55 |
| Fjernsyn | 81 | 84 | 85 |
| Hjemme-PC | 13 | 47 | |
| Internett | 7 | 55 |
Norske og internasjonale medieselskaper med eksempler på eierinteresser
| Majoritetseid (50 % eller mer) | Øvrige eierinteresser (mindre enn 50 %) | ||
| NORSKE SELSKAPER | |||
| A-Pressen ASA | Lokale Medier AS – 48 regionale og lokale aviser | Åtte regionale og lokale aviser | |
| A-pressen Interaktiv (API) – 45 nettaviser og 20 wap-aviser | |||
| 8 lokal-TV-stasjoner | |||
| 30 lokalradiostasjoner | |||
| Nasjonale Medier AS – TV2 (50 %) | Norges televisjon as | ||
| zett.no | |||
| Medier Russland | Komsomolskaja Pravda (25 %) og tre regionaviser | ||
| Norsk Rikskringkasting AS (NRK) | NRK AS | Norges televisjon as | |
| NRK Aktivum | |||
| Schibsted ASA | Aftenposten | Fire regionale og lokale aviser | |
| Verdens Gang | |||
| Bergens Tidende | |||
| Svenska Dagbladet | Aftonbladet (Sverige) | ||
| Scan-Foto AS | Norsk Telegrambyrå (NTB) | ||
| Schibsted Forlagene AS | |||
| UTENLANDSKE SELSKAPER I NORGE | |||
| Carl Allers Etablissement A/S (Danmark) | Allergruppen | ||
| A/S Allers Familie Journal – Ukepresse – bl.a. Allers, KK, Henne, Eva, Cosmopolitan | |||
| Se og Hør forlaget AS – Ukepresse – bl.a. Se og Hør, D, Autofil, Gatebil magazine | |||
| Bonnierföretagen AB (Sverige) | J.W. Cappelens Forlag AS | ||
| Bonnier Media – Ukepresse, bl.a. FHM, Costume, Woman, Max Power | |||
| Egmont Gruppen (Danmark) | N.W Damm & Søn A/S | ||
| TV2 (50 %) | Norges televisjon as | ||
| Egmont Serieforlaget AS | |||
| Hjemmet Mortensen A/S (50 %) | |||
| Investment AB Kinnevik (Sverige) /MTG | Viasat TV3 og TV 1000 | ||
| P4 Radio Hele Norge AS | |||
| Mecom plc (Storbritannia) | Edda Media AS – 40 region- og lokalaviser (9 av dem gratisaviser) | 10 lokalaviser | |
| Hjemmet Mortensen AS (50 %) | Norsk Telegrambyrå (NTB) | ||
| SBS Broadcasting Group (Nederland) / Broadcast Norge AS | TV Norge, Oslo TV, The Voice og Canal Plus | ||
| Radio 1 | |||
| INTERNASJONALE SELSKAPER | |||
| Bertelsman AG (Tyskland) | Forlagsvirksomhet – bl.a. de amerikanske forlagene Bantam Books, Doubleday Publishing og Random House | ||
| Ukepresse – Grüner + Jahr med bl.a. Stern | |||
| Film- og fjernsynsproduksjon – RTL | |||
| Grafisk industri | |||
| Walt Disney Company (USA) | Medier og underholdning American Broadcasting Company (ABC) | ||
| Europeiske fjernsynskanaler | |||
| Filmproduksjon | |||
| News Corporation Ltd. (Australia) | Britiske aviser – The Sun, News of the World, The Times og The Sunday Times | ||
| Over 100 aviser over store deler av verden | |||
| Film- og fjernsynsvirksomhet – Fox Television (USA), Sky News (Storbritannia) og Twentieth Century Fox (USA). | |||
| Forlagsvirksomhet – Harper Collins (Storbritannia) | |||
| Pearson PLC (Storbritannia) | Forlagsvirksomhet – Penguin, Dorling Kindersley, Dutton, Pearson Longman m.fl. | ||
| Presse – Financial Times | |||
| Thames Television | |||
| The Economist (50 %), Les Echoes | |||
| Time Warner Inc. (USA) | Film- og TV-produksjon, bl.a. CNN, HBO, TNT og Time Warner Cable | ||
| Internett-virksomhet, bl. AOL og Netscape | |||
| Ukepresse og magasiner, bl.a. Time, Fortune, People, Mad, Sports Illustrated, DC Comics | |||
| CBS Corp. (til 2005 Viacom, USA) | Fjernsynsbirksomhet, bl.a. CBS, Showtime, CBS Paramount, | ||
| Film- og fjernsynsvirksomhet gjennom «nye» Viacom, bl.a. MTV og BET, Paramount Pictures | |||
| Forlagsvirksomhet – Simon & Schuster | |||