Maskinkanon er en kanon som kan avgi et større eller mindre antall skudd helautomatisk. Rekylenergien nyttes til å kaste ut hylsa, føre inn en ny patron og spenne avfyringsmekanismen. Så snart ladesekvensen er ferdig og mekanismen er forsvarlig lukket, avfyres det nye skuddet. Kanonen kan i regelen stilles om til å skyte enkeltskudd, det vil si halvautomatisk ildgivning.
En serie skudd som avfyres helautomatisk betegnes som en byge.
Maskinkanoner ble utviklet fra tidlige maskingevær og mitraljøser. Maskinkanoner anvendes i dag i ulike roller:
- som luftvernkanon
- ombord i kampfly til bruk mot andre fly eller mot mål på bakken
- montert på stridskjøretøyer (stormpanservogner) for bruk mot markmål.
Maskinkanoner har forholdsvis lite kaliber, typisk opp til 57 mm, og skuddtakten avtar med økende kaliber. En 20 mm kanon har en typisk skuddtakt på 800–1000 skudd i minuttet, en 40 mm kanon 120–240 skudd i minuttet. For å øke ildvolumet kan kanoner monteres i tvilling- eller firlingaffutasje, det vil si to eller fire kanoner på samme lavett som rettes mot samme mål. Høyere skuddtakt oppnås med gatlingkanonen, der flere kanonrør veksler på å avfyre skudd.
I praksis begrenses skuddtakten og lengden på bygene av faren for overoppheting. Overoppheting kan føre til varig skade på røret ved at herdingen av stålet ødelegges. Det er også fare for at drivladningen overopphetes og går av i utide, såkalt cook-off. Tilgangen på ammunisjon gir også sterke begrensninger, spesielt om bord i kampfly.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.