ærestittel som i sjia-islam betegner en ayatollah med rang av «stor-ayatollah» (arab. ayatollah al-uzma). Bare noen få rettslærde bærer denne tittelen, som peker dem ut som religionssamfunnets høyeste religiøse autoriteter. Marja-funksjonen ble fullt utviklet etter 1700; sunni-islam har ingen tilsvarende rang-ordning.
Det sjia-muslimske samfunnet aksepterer flere slike autoriteter samtidig, hver med sin krets av tilhengere; etter 1800 har imidlertid enkelte stor-ayatollaher i perioder kunnet få rang av marja for hele samfunnet. Etter 1979 var sjia-islam (tolv-skolen) dominert av to slike autoriteter, ayatollah Khomeini i Iran og ayatollah Khoei i Irak. Mens ayatollah Khomeini først og fremst hadde sine tilhengere i Iran, ble ayatollah Khoei fulgt av flertallet av arabisktalende sjia-muslimer og trolig også av flertallet av sjia-muslimer i Sør-Asia og Øst-Afrika. Disse to autoritetene viser spennvidden i oppfatninger av islams rolle i samfunnet fra 1900-tallet; mens ayatollah Khomeini fremhevet den rettslærdes rett til politisk makt, avviste ayatollah Khoei den politiske tolkningen og fremhevet den åndelige siden ved marjaens ansvarsområde. Flere andre marjaer, også i Iran, delte dette synet, som har røtter langt tilbake i sjia-islams historie.