mangrovesnok

Mangrovesnoken er en robust, men grasiøs slange. Kroppen er noe sammentrykket fra sidene, og den lange, tynne halen er sylindrisk og tilspisset mot enden. Hodet er bredt og trekantet med en tydelig innsnevring i nakkeområdet. Ryggskjellene er glatte og glinsende. Slangene som tilhører denne slekten kalles gjerne katteslanger på grunn av sine spalteformede pupiller og grønnlige øyne. Totallengden ligger mellom 180 og 240 centimeter, men det foreligger rapporter om større lengder. Ryggsiden er svart med svovelgule tverrbånd. Disse båndene er gjerne avbrutt midt på ryggen, men blir bredere nedover kroppssidene. Halsen er gul. Buken er ensfarget svart eller blålig, stundom med gule prikker. Bunnfargen, antall tverrbånd og fargen på disse varierer mellom de forskjellige underartene.

De ni underartene finnes i Sørøst-Asia fra Myanmar, gjennom Thailand, Vietnam, Kambodsja, det vestlige Malaysia, Singapore, Filippinene og Indonesia (inkludert Sumatra, Java, Borneo og Sulawesi). Resultater fra DNA-strekkoding tyder på at flere av underartene kommer til å bli utskilt som selvstendige arter.

Arten lever først og fremst i regnskoger i lavlandet, mangroveskoger, jordbruksområder, plantasjer og hager. Enkelte steder blir den holdt som hobbydyr.

Det meste av aktiviteten foregår om natten. På dagtid ligger den ofte stille på en grein, gjerne rundt 4–5 meter over vannflaten. Den er en god svømmer. Mangrovesnoken kan bli aggressiv dersom den blir forstyrret. Den inntar da en truende positur med gapende munn, og kan hogge gjentatte ganger etter fredsforstyrreren.

Den er allsidig når det gjelder valg av byttedyr. Fugler, fugleegg, reptiler, gnagere, amfibier og flaggermus inngår i dietten. I tillegg kan den fange fisk og krabber. Med sin store munn er den i stand til å ta nokså store byttedyr. Den gaper over byttet og holder det, godt hjulpet av de bakoverrettede furete tennene i overkjeven. Den tygger på byttet for bedre å overføre giften til offeret. Ved fangst av byttedyr er giften viktigst, men den kan også kvele byttet.

De 4 til 15 eggene legges som regel i trehull og klekkes etter 3–4 måneder. Lengden av nyklekte unger kan variere fra 30 til 40 centimeter.

Mangrovesnoken er middels giftig. Giften er sterk nok til å drepe relativt store byttedyr. Det er imidlertid ikke rapportert noen dødsfall hos mennesker etter bitt av denne arten. En vanlig reaksjon er at det oppstår en stor hevelse rundt bittstedet. Giften påvirker sannsynligvis blodets evne til å koagulere og vevsdød er dokumentert rundt bittet.

En nær slektning, brun katteslange Boiga irregularis, har blitt beryktet fordi den med menneskets hjelp har invadert øya Guam i Mikronesia. Her har den utryddet mesteparten av øyas opprinnelige fauna av fugler og pattedyr etter at den spredte seg fra amerikanske militærbaser.

• snoker
• slanger
• krypdyr