Manganoksiderende bakterier er bakterier som oksiderer løselig toverdig mangan til tungt løselige manganoksider. Disse bakteriene finnes i alle økosystemer i jord, ferskvann, saltvann og sedimenter.
Mangan kan også bli oksidert kjemisk. Mangan oksiderer ikke like lett som jern, men bakterier øker hastigheten på oksidasjonen. Evnen til å oksidere mangan finnes i mange grupper av bakterier og sopp. Oksidasjon avhenger av surhetsgrad (pH), redokspotensial og mengde organisk stoff som bidrar med elektroner til manganoksidasjonen i vann eller jord.
Mangannoduler i tilknytning til hydrotermiske undervannskilder er sannsynligvis dannet i biogeokjemiske prosesser. Bioproduserte manganoksidmineraler kan også adsorbere kationer som kobber, sink, kobolt, nikkel, kadmium, bly, arsen og krom, samt humusstoffer, og har derfor økologisk betydning. For å dekke verdens umettelige behov for metaller er det startet mineralleting, blant annet i Clarion-Clipperton sprekksonen i Stillehavet hvor det finnes mangannoduler. En virksomhet som kan gi uopprettelig skade på dyphavsøkosystemer. Manganoksiderende bakterier i samvirke med manganreduserende bakterier deltar i et mikrobielt konsortium eller næringsnettverk med omsetning av mangan i en biogeokjemisk mangansyklus. Mangan er et livsnødvendig grunnstoff i alle levende organismer hvor det inngår i forskjellige enzymreaksjoner, men høye konsentrasjoner mangan er giftig.
Manganoksiderende grampositive bakterier med lavt innhold av guanin og cytosin i DNA (G+C) finnes innen rekkene (phyla) aktinobakterier (Actinobacteria), firmikuter (Firmicutes, l. firmes- sterk, cutis – hud), proteobakterier (Proteobacteria), og Bacterodites. For eksempel Roseobacter og Aurantimonas manganoxydans er rmangan(II) oksiderende alfa-proteobakterie som lever i havvann.
Bakterier i Sphaerotilus-Leptothrix gruppen er aerobe, heterotrofe, finnes i forurenset sjøvann, og har en skjede med slimete eksopolysakkarider som omgir en stavformet bakterie. Disse kan oksidere redusert jern eller mangan, og i slimskjeden er det utfelling av jernoksider og manganoksider.
De fleste manganoksiderende bakteriene er kjemolitotrofe, men nylig ble det oppdaget en kjemolitoautotrof manganoksiderene bakterie i slekten «Candidatus manganitrophus noduliformans» tilhørende rekkken Nitrospirae (Nitrospirota) som kan assimilere og redusere CO2 til karbohydrater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.