makt

både i dagligtale og i statsvitenskapelig analyse betegnelse på det å ha evne til å utøve visse former for sosial innflytelse (potensiell makt) og det å utøve slik innflytelse (aktuell makt). Uttrykket viser altså til et asymmetrisk forhold: noen har makt over andre; noen agerer, andre reagerer.

Ofte brukes «makt» om innflytelse der virkemidlene den første bruker er sterke, f.eks. trusler om alvorlige negative sanksjoner. Det er denne bruk av betegnelsen som for mange har gitt den en negativ klang. Ofte hører man således personer som sitter i høye stillinger uttale at de ikke har mye makt, men en del innflytelse. Personer som representerer staten, har imidlertid også betydelig makt av dette slag. Staten kan nemlig legitimt bruke tvang, f.eks. ved å fengsle eller bøtelegge. Den er, som den tyske sosiolog Max Weber sa, i siste instans et legalt voldsmonopol.

I statsvitenskapelig analyse er det imidlertid vanlig å bruke «makt» også om påvirkning basert på belønning (positive sanksjoner). Slik sett gir ikke bare disposisjon over tvangsmidler, men også over «lokkemidler», dvs. penger, makt. Man kan både true og kjøpe seg til innflytelse, men også maktmessig skaffe seg den på mer indirekte vis, f.eks. ved å lage beslutningsregler, organisere institusjoner eller utforme fysiske strukturer (f.eks. infrastruktur) slik at noen utfall blir mer sannsynlige og andre mindre sannsynlige. Slik sett atskiller makt seg fra innflytelse ved at innflytelse også omfatter påvirkning gjennom argumentasjon.

Den amerikanske sosiologen James Coleman har uttalt at en aktør har makt over en annen i den grad han eller hun har kontroll over utfallet av avgjørelser andre knytter stor interesse til. Denne maktforståelsen, som gjør makt til en slags politikkens kjøpekraft, eller penger, ble lagt til grunn for den norske maktutredningen (1973–82) under ledelse av professor Gudmund Hernes. Analysen av makt har gitt opphav til en omfattende diskusjon innad i statsvitenskapen. Uansett hvordan makt defineres har det også vist seg svært vanskelig å studere maktforhold på en presis og ukontroversiell måte.