majolika

Uttale
majˈolika

italiensk betegnelse på leirtøy med tinnglasur, særlig brukt om den fargerike, sterkt dekorerte keramikk, ofte med lustreglasur, som ble fremstilt i Italia særlig fra 1500-tallet, knyttet til navn som Orvieto, Faenza, Deruta, Urbino, Gubbio, Casteldurante o.fl. Betegnelsen majolika antas å være avledet av øynavnet Mallorca ved at spansk keramikk, som er forbildet for den italienske majolika, kom til Italia via Mallorca.