mahogni

Uttale
mahˈogni
Etymologi
av eng., fra et karibisk indiansk språk

Innhold

veden fra løvtrær som tilhører særlig slektene Swietenia i Amerika og Khaya i Afrika. Trærne kan bli 30 m høye og inntil 2 m i tverrsnitt.

Cuba-mahogni

Cuba-mahogni hentes fra Swietenia mahagony og er den opprinnelige, «ekte» mahogni. Kjerneveden er dyp rødbrun, ofte med flammet vekst. Kjent møbelvirke som gir en særlig vakker glans. Trearten er nær uthogd og finnes ikke lenger som handelsvare.

Amerikansk mahogni

Amerikansk mahogni hentes fra flere arter i Mellom- og Sør-Amerika, bl.a. Swietenia macrophylla og S. candollei. Har rødbrun kjerneved med relativt grov struktur. Densitet ved 15 % trefuktighet varierer med arten; ca. 0,51 g/cm3. Amerikansk mahogni er kjent for å ha stor styrke i forhold til vekten. Den har dessuten en god formbestandighet og er holdbar også utendørs. Stor anvendelse i skips- og båtbygging, til modeller, instrumenter og ellers når stabilitet er viktigere enn stor styrke.

Afrikansk mahogni

Afrikansk mahogni hentes bl.a. fra Khaya ivorensis, K. senegalensis (også kalt gambiamahogni) og enkelte Carapa-arter. Har rødbrun kjerneved, men varierer fra lys til mørk avhengig av voksested. Densitet ved 15 % trefuktighet ca. 0,50 g/cm3. Styrken omtrent som amerikansk mahogni, men den er noe grovere i strukturen, og stabiliteten er ikke fullt så god. Absorberer ikke så lett vann og er derfor egnet til båtbygging. Anvendes for øvrig til snekkermateriale, møbler, finér.

Også andre slags ved kalles mahogni, f.eks. australsk mahogni, veden av Eucalyptus marginata, hvit mahogni av acajou, Anacardium occidentale, og indisk mahogni, veden av flere arter i slekten Toona. Swietenia-artene ble 1795 overført til India, og en del av den ekte mahogni kommer derfra. Allerede på 1600-tallet brukte spanierne mahogni til skipsbygging, men den kom først 1724 til Europa.