Magneton er en enhet for magnetisk moment som brukes spesielt i kjerne-, atom- og elementærpartikkelfysikk.

Faktaboks

Uttale
magnetˈon

Ett magneton = \(\frac{e\cdot h}{4\pi m}\) hvor e er den elektriske elementærladninga, h er Plancks konstant og m er massen av en partikkel, vanligvis enten et elektron, svarende til enheten bohrmagneton, eller proton, svarende til kjernemagneton.

Bohrmagneton brukes for å angi atomers, og kjernemagneton for å angi atomkjerners magnetiske moment. Et bohrmagneton er 9,27 ·10−24 ampere ·m2, et kjernemagneton er 5,05 ·10−27 ampere ·m2. Elektronets magnetiske moment er meget nær −1 bohrmagneton, protonets er ca. 2,8 og nøytronets ca. −1,9 kjernemagnetoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg