(til magister). Etter innføringen av eneveldet i Norge 1660–61 ble borgermestere og rådmenn i byene kongelige embetsmenn, under betegnelsen byens magistrat. I mindre byer var gjerne byfogden magistrat. Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn, særlig byfogd og politimester.
magistrat
- Uttale
- magistrˈat