Magere, opprinnelig betegnelse for iransk (medisk), presteklasse. Ordet er av gammeliransk herkomst. Det forekommer allerede i gathaene, den eldste delen av zoroastrismens hellige skrift, Avesta, men betydningen er usikker. Ordet brukes også i en av perserkongen Dareios 1s (cirka 521–485 fvt.) innskrifter fra Behistun, men det er ikke helt klart hvem disse magerne tjente.

Faktaboks

Etymologi
latin magi, gresk magoi, av iransk magu-
Også kjent som
magiere

Greske historieskrivere, som hadde mange møter med perserne gjennom de mange perserkrigene, kjente også til persernes religion. Xenofon (cirka 430/425–354 fvt.) oppholdt seg i Persia i en lang periode og forteller at det fantes magere (magoi) ved akamenidekongenes hoff. Også Herodot (400-tallet fvt.), bruker betegnelsen magoi for å beskrive zoroastriske prester.

Magerne utviklet seg etter hvert til en prestelig maktelite, særlig under sasanidene (226–651 evt.), da zoroastrismen var en slags statsreligion i det nypersiske riket. Det var her zoroastrismens hellige tekster, Avesta, ble samlet og etter hvert skrevet ned.

Magere og stjernetydere

Fra 300–tallet fvt. ble magerne også knyttet til visdom og kunnskap om astrologi, også langt utenfor Persias grenser. Dette gjenspeiles i fortellingen om de tre vismennene fra Østen, i Matteus 2, 1–12).

Etter hvert ble magerne nesten utelukket assosiert med astrologi og spådomskunster. Den opprinnelige betydningen ble glemt i Vesten, og betegnelsen ble enstydende med «stjernetydere, trollmenn».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg