Mangebremser er en slekt av tovinger i familien bremser. Det er bare 30 arter er kjent i verden, hvorav kun én, hestebrems, finnes i Norge. De er parasitter, og de fleste bruker arter i familien hester som hest, sebra og esel som vert, men noen går på neshorn og elefant.

Faktaboks

Også kjent som
Gasterophilidae
Vitenskapelig navn
Gasterophilus
Beskrevet av
William Elford Leach, 1817

Beskrivelse

Magebremsene er store, tett behårede og ligner humler, men stikker ikke.

Levevis

Som voksne mangler de munndeler og tar ikke til seg næring. Oppgaven deres er å pare seg og finne en vert for eggene sine. Eggene legges i vertens hår. Noen arter plasserer eggene nær munnen der de raskt klekker når vertsdyret slikker seg, hvorpå larvene raskt følger med opp til munnen.

Som unge kan de leve i vevet i munnen eller tungen, men vandrer senere ned i fordøyelsessystemet og hekter seg fast i for eksempel magesekken. Der lever de av produkter fra betennelse som fremkalles av at de er der. Til slutt kryper de ut av endetarmen og forpupper seg på bakken.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

magebremser
Gasterophilus
Tidligere vitenskapelig navn
Gastrophilus Agassiz, 1847
Artsdatabanken-ID
27432
GBIF-ID
1587208

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg