På 1500-tallet en verdslig, fire- eller femstemmig sangkomposisjon i slekt med frottola. I begynnelsen ganske enkel i en nærmest akkordisk sats, men senere meget polyfon, omtrent som den samtidige motett. Karakteristisk var en sterk tendens til å skildre teksten musikalsk. Enkelte komponister som Palestrina skrev også madrigaler til tekster fra Bibelen, madrigali spirituali. Madrigalen oppstod og utviklet seg i Italia (Arcadelt, Willaert, A. Gabrieli, Marenzio, Monteverdi, Gesualdo), den bredte seg til andre land som Tyskland (Hassler), Danmark (Mogens Pedersøn), men blomstret særlig i England (Byrd, Dowland, Morley, Weelkes, Gibbons).
madrigal. – musikk
- Uttale
- madrigˈal.