madrigal. – diktform

Eldre lyrisk diktform. Ordets etymologi er omstridt, noen forklarer det som oppstått av it. matricale, (sang) på morsmål, el. av mandria, flokk av kuer osv.; ordet skulle således bety gjetersang, el. av lat. cantus materialis, profan sang, i motsetning til cantus spiritualis, kirkelig sang. På 1300-tallet i Italia betegnelse for et dikt med 2–3 tolinjede strofer og en tolinjet sluttstrofe (ritornello) med idyllisk eller politisk-satirisk innhold, dyrket av bl.a. Dante, Petrarca, Boccaccio. På 1500-tallet utviklet madrigalen sin typiske form; 3 trelinjede strofer med 2 avsluttende rimpar. Fra Italia er denne diktformen kommet til de andre romanske land, men innenfor den germanske litteratur har den aldri fått noen større utbredelse.