målenhet

Målenhet, størrelse som etter konvensjon brukes som sammenligningsgrunnlag for å angi verdien av størrelser eller egenskaper som kan måles. Enhver målbar størrelse eller egenskap kan angis som et produkt av et måltall og en målenhet. Den mest primitive målenheten er tallet én, som er grunnlaget for å måle mengder eller antall stykker. Et bestemt antall, f.eks dusin, ris, mol, er valgt som målenheter for mengder, dvs. mengdeenheter. For å beskrive andre fysiske størrelser som posisjon, utstrekning, volum, masse og tid ble tidlig størrelser som forekom i naturen valgt som målenheter; jf. lengdeenhet, masseenhet, tidsenhet, volumenhet.

Det stilles store krav til definisjon av målenheter: De skal være nøyaktig fastlagt, uforanderlige og internasjonalt godkjente. I fysikk og andre vitenskaper er det blitt nødvendig å innføre nye begreper, gi gamle begreper et mer presist innhold og å definere nye enheter for å måle dem. For eksempel har kraft og energi vært brukt i samme betydning, og blir ennå brukt slik i dagligtale, men i fysikken er dette forskjellige størrelser som må måles med hver sin enhet. I dagligtale blir dessuten vekt brukt både om tyngde og masse, men i fysikken må tyngde, som er en kraft, måles med en annen målenhet enn masse. Noen størrelser er knyttet sammen ved fysiske lover, og da blir det også en sammenheng mellom målenhetene. Dette har ledet til utviklingen av enhetssystemer.

På 1800-tallet ble det behov for målenheter for elektriske størrelser, lys og varme. Atom- og kvantefysikken ledet på begynnelsen av 1900-tallet til målenheter for kvantiserte størrelser som spinn og elementærladning, hvor målenheten er en naturkonstant og måltallet kalles kvantetall.

Når størrelsen som skal måles varierer over et stort område og/eller man bare er interessert i endringer i størrelsen, brukes logaritmiske målenheter, som er en ren tallstørrelse, lik logaritmen til forholdet mellom to størrelser av samme art. Den ene kan være en referansestørrelse, se f.eks. desibel og Richters skala. Målenheten angis på en skala, og størrelsen av enheten er avhengig av hvor på skalaen man befinner seg.

I noen tilfeller betegnes målenheten som grad. Vanligvis viser dette til en skala hvor det er foretatt en lineær inndeling mellom to faste målepunkter som på eldre temperaturskalaer. Målenheten på skalaen kan variere. Noen skalaer er rent fenomenologisk definert, som f.eks. Beaufort-skalaen for måling av vindstyrke, og man kan ikke tale om en målenhet, men bare om en skalaverdi. Disse skalaene går etter hvert ut av bruk.

Fysikkens store fremgang i de siste århundrene har i stor grad sammenheng med at man har lykkes med å beskrive fysiske fenomener ved målbare størrelser og å definere hensiktsmessige og presise målenheter. I andre deler av naturvitenskapen har man kunnet utnytte fysikkens resultater. Men menneskets oppfatning av lyd og farger kan ikke bare beskrives ved fysiske størrelser, og for å kunne måle disse størrelsene er det innført fysiologiske målenheter basert på gjennomsnittsverdier av hvorledes en stor mengde forsøkspersoner oppfatter en påvirkning og endringer av den, jf. fargemåling og hørsel. På lignende måte forsøker man å fastlegge målenheter for andre sansestimuli. Se videre psykofysikk.

Også innen psykologi, sosiologi og andre vitenskapsgrener er det gjort store bestrebelser på å beskrive fenomener ved målbare størrelser, men her kan det være vanskelig å finne en måleskala eller målenhet som gjør fenomenet målbart. Målingene kan foregå ved hjelp av tester, utspørringer eller observasjoner. Resultater av utspørringene kan angis ved å se på fordelingen av svarene, og ofte fremkommer de som normalfordeling, der standardavviket kan brukes som målenhet. Testresultater kan defineres ved poeng, på en karakterskala som definerer målenheten, eller som forhold til en gjennomsnittsverdi (jf. f.eks. intelligenskvotient). Spørsmålet om hva som egentlig måles ved tester er imidlertid ofte diskuterbart.

Et utvalg enheter fra ulike enhetssystemer1

Lengde
1 kilometer (km) 1000 m
1 meter (m)
1 desimeter (dm) 0,1 m
1 centimeter (cm) 0,01 m
1 millimeter (mm) 0,001 m
1 mikrometer (μm) 0,000 001 m
1 nanometer (nm) 10–9 m
1 ångstrøm (Å) 10–10 m
1 nautisk mil (n mil) 1852 m
Areal
1 kvadratkilometer (km2) 1 000 000 m2
1 hektar (ha) 10 000 m2
1 dekar (daa), mål 1 000 m2
1 ar (a) 100 m2
1 kvadratmeter (m2)
1 kvadratdesimeter (dm2) 0,01 m2
1 kvadratcentimeter (cm2) 0,0001 m2
Volum
1 kubikkmeter (m3)
1 kubikkdesimeter (dm3) 0,001 m3
1 kubikkcentimeter (cm3) 0,000 001 m3
1 liter (l) 1 dm3
1 hektoliter (hl) 100 dm3
1 desiliter (dl) 0,1 dm3
1 centiliter (cl) 0,01 dm3
1 milliliter (ml) 0,001 dm3
Masse
1 tonn (t) 1 000 kg
1 kilogram (kg)
1 hektogram (hg) 0,1 kg
1 gram (g) 0,001 kg
1 milligram (mg) 0,000 001 kg
1 grain (gr) 64,7989 mg
Kraft
1 newton (N) 1 kgm/s2
Trykk
1 pascal (Pa) 1 N/m2
1 bar 100 000 Pa
1 torr = 1 mmHg 133,322 Pa
1 atmosfære (atm) = 760 mmHg 101,325 kPa
Energi
1 joule (J) 1 N · m
1 kilowatt-time (kWh) 3 600 000 J
1 kalori (cal) 4,186 J
Effekt
1 watt (W) 1 = Nm/s 1 J/s
1 hestekraft (hk) 735,5 W

Vanlige britiske og amerikanske enheter

Lengde
1 mile (statue mile, mi) 1609,34 m
1 yard (yd) 0,9144 m
1 foot (ft) 30,48 cm
1 inch (in) 2,54 cm
Areal
1 mile2 (sq.m) 2,59 km2
1 acre = 4840 yard2 4046,858 m2
1 yard2 (yd2) 0,836 m2
1 foot2 (ft2) 929 cm2
1 inch2 (in2) 6,452 cm2
Volum
1 yard3 (yd3) 0,7646 m3
1 foot3 (ft3) 28,317 dm3
1 inch3 (in3) 16,387 cm3
Britiske
1 barrel (bbl) 163,66 l
1 bushel (bu) 36,37 l
1 gallon (gal) 4,5461 l
1 quart (qt) 1,137 l
1 pint (pt) 0,568 l
1 gill (gi) 0,142 l
Amerikanske
1 petroleum (rå) barrel (pet.bar) 158,987 l
1 (liquid) barrel (bar) 119,24 l
1 bushel (bu) 35,24 l
1 gallon (US gal) 3,785 l
1 (liquid) quart 0,946 l
1 liquid pint (li.pt) 0,473 l
1 dry pint (dry pt) 0,551 l
1 cup 0,24 l
Masse
1 long (gross) ton (UK) (t) 1016,0 kg
1 short (net) ton (US) (sh t) 907,2 kg
1 hundredweight (cwt) 50,802 kg
1 short hundredweight (sh cwt) 45,359 kg
1 quarter (qu) 12,7006 kg
1 stone (st) 6,3503 kg
1 pound (lb) 0,4536 kg
1 ounze (oz) 28,350 g

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Mål og vekt

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.