Løselighetsproduktet er i kjemien en ligning hvor inngår konsentrasjonen av ioner i en mettet løsning av et salt.

En mettet løsning er en løsning der det er løst så mye av saltet som det er mulig ved en bestemt temperatur. Det kan ta tid og mye røring før løsningen er mettet. Se også overmettet løsning.

Ligningen følger fra massevirkningsloven. Se eksempelet nedenfor.

Eksempel

Blyklorid er tungt løselig i vann:

  • PbCl2(s) ⇆ Pb2+(aq) + 2Cl(aq)

Løselighetsproduktet for denne kjemiske likevekten er ligningen

  • [Pb2+] · [Cl]2 = Ksp

Her er [Pb2+] konsentrasjonen av bly(II)ioner i vannet og [Cl] er konsentrasjonen av kloridioner.

Ksp kalles løselighetsproduktkonstanten. For denne likevekten er den lik:

  • Ksp = 1,6 · 10−6 ved 25 °C

Bestemmelse av løselighetsproduktkonstanten

Massevirkningsloven (Guldberg og Waages lov) er en tilnærmet lov som gir resultater som passer med målingene når konsentrasjonen av ionene er liten. Den kan derfor best brukes på løsninger av salter som er lite løselig.

Løselighetsproduktkonstanten er ofte ikke bestemt eksperimentelt, men ved beregning fra termodynamiske data ekstrapolert til konsentrasjon 0. De beregnede konsentrasjoner passer derfor mange ganger dårlig med eksperimentelle målinger. Et kjent eksempel er beregning og måling av løseligheten av kalsiumkarbonat hvor verdien Ksp = 8,7 · 10−9 er gitt i tabeller.

Løselighetsproduktkonstanten er her gitt uten enheter, hvilket er korrekt.

I skolen regner man med konsentrasjonen i mol/L. Løselighetsproduktkonstanten for blykloridlikevekten gis da enheten (mol/L)3, selv om dette strengt talt ikke er helt riktig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg