lås

Lås med forskyvbare stifter var kjent allerede for cirka 4000 år siden i det gamle Egypt, der man brukte låser av tre. Prinsippet benyttes stort sett uforandret i våre dagers sylinderlåser (yalelås og andre). Navnet er etter den amerikanske oppfinneren Linus Yale (1821–1868), som startet en fabrikk for produksjon av låser i 1844. En patentert og forbedret versjon av sylinderlåsen kom i 1865.

I 1778 kom den engelske oppfinneren Robert Barron (1736–1794) med en lås med to svingbare hindringer. Nøkkelen måtte løfte begge tilholderne (slåene) samtidig for at bolten kunne trekkes ut. Hans landsmann Jeremiah Chubb oppfant i 1818 en låsemekanisme som benyttes fremdeles. En rekke svingbare plater, tilholdere, lagt inntil hverandre, hadde utskjæringer som tillot utstikkende stumper på bolten å passere, så sant hver enkelt plate ble løftet i riktig høyde.

Roterende skiver brukes i bokstav- og sifferlåser. Utsnitt i skivene må stilles på rett linje før bolten(e) kan trekkes tilbake. Skivene merkes med bokstaver eller tall slik at «nøkkelen» består av stikkord eller tallkombinasjoner. Tidsinnstillinger blir ofte kombinert med låser for forretninger og lignende. Låsen kan ikke åpnes før den tiden som låsen innstilles på er utløpt.

I 1977 kom konstruksjonen av en omprogrammerbar lås, oppfunnet av nordmannen Tor Sørnes. Låsen er basert på et hullkort med 32 hullposisjoner. Hver av posisjonene påvirker en stift etter lignende prinsipp som sylinderlåsen og med et omkodingskort plassert inne i låsen. Denne låstypen utvidet antall mulige låskombinasjoner enormt; den gir over 4 millioner ulike nøkler, og låsen kan omkodes ved å legge inn nye kodekort. Låstypen er meget anvendelig på steder der man ofte skifter nøkkelbrukere, for eksempel hoteller.

Hullkortlåsen gav støtet til en videre utvikling av omprogrammerbare låser basert på 1980-årenes teknologi, ført an av norsk låsindustri. Ved hjelp av mikroprosessor og dioder i låsen kan hullkombinasjonen leses optisk. Senere kom varianter av låsen som leser magnetiske punkter på en kortnøkkel. Disse magnetstripekortene og låser med mikroprosessorer gjør det mulig for låseieren å omprogrammere, lage hierarkiske nøkkelsystemer og å tidsbegrense nøklenes gyldighetstid etter ønske. Låsene kan også registrere i sitt minne tidspunkt og hvilket nøkkelkort som er benyttet. Ved en egnet innretning kan det tas utskrift av låsen om når og av hvem den er brukt. På steder med store krav til adgangsautorisasjon kan låsene forsynes med personidentifikasjon i tillegg, for eksempel i form av en kode som må inntastes, innlesing av fingeravtrykk eller lignende.

Selve mekanismen i den mekaniske delen av låsen er fremdeles en mekanisk bolt, men låsbolten kan være drevet med en elektrisk motor eller sperret mot bevegelse av en elektrisk styrt mekanisme.