lysånd

Lysånd er kjempemessige lysglimt som forekommer over toppen på tordenskyer.

Lysånder er meget kortvarige, med levetid på få millisekunder. De kan oppfattes uten hjelpemidler, men ved hjelp av spesialkameraer kan man se at de kan ha en rekke forskjellige former, fra diffuse lysområder til elegante, dansende lyslegemer med en rekke grenformasjoner. De kan unntaksvis opptre enkeltvis, men oftest i mer samlet formasjon. De kan sees fra 40 til 90 kilometers høyde, og er rødfarget og mest lyssterke omkring 65–75 kilometers høyde. Under dette er de gjerne mer blåfarget. Høyere opp er de svakt rødglødende eller utvisket. Store opphopninger av lysånder kan oppta hele 10 000 kvadratkilometer i midlere del av atmosfæren og kan dekke en horisontal avstand på 40 kilometer.

Lysånder henger sammen med lynutladning mellom sky og bakke eller fra sky til sky. Det ser ut til at de særlig finnes over større tordenværsområder som er i ferd med å svekkes, mest i forbindelse med utladning mellom skyer. Forekomsten av glimtene synes å være ett tilfelle per 100–200 lynutladninger. Optisk intensitet kan sammenlignes med moderat nordlys, med lyseffekt på 5–25 megawatt.

Den fysiske forklaringen på lysåndfenomenet er ikke helt klarlagt. Mest trolig ioniseres luften ved det sterke elektriske feltet som raskt brer seg opp fra området med lynaktivitet, kanskje også ved hjelp fra elektroner som kommer inn i dette feltet, utløst av kosmisk stråling. Den ioniserte luften skaper først en halo-lignende lyshatt i øvre del av atmosfæren. Atmosfæren blir elektrisk lagdelt og det kan skje raske utladninger mellom lagene i form av oppstigende stammer med forgreninger. Lysfenomenene dør raskt ut, men ioniseringen av luften holder seg lenger, det kan derfor ofte opptre nye lysånder i det samme området umiddelbart etter det første. Det er også indikasjoner på kjemiske endinger i området over det aktive tordenværet, ved at nitrogen går over i nitrogenderivater og det produseres ozon.