lysfluks

Øyets sanseapparat klarer bare å fange opp elektromagnetisk stråling innenfor et visst spekter, nemlig bølgelengder (λ) mellom 380 og 780 nanometer (nm). Dette kaller vi øyets spektrale følsomhet for dagsynet (fargesynet) og den maksimale følsomheten ligger ved λ=555 nm, som omtrent tilsvarer oransje lys. Begrepet lysfluks er med andre ord den totale elektromagnetiske strålingen (den lystekniske) fra lyskilden korrigert for øyets følsomhetskurve. Enheten er altså lumen, som er det kriteriet man går ut fra når man velger størrelsen (styrken) på en lyskilde.

For strålingseffekten fra at lyskilde eksisterer det altså to forskjellige systemer; et lysteknisk (enhet lumen) og et fysikalsk (enhet watt). At det er to systemer har historisk bakgrunn, ved at de ble utviklet uavhengig av hverandre og at sammenhengen mellom dem ble funnet på et senere tidspunkt.

Ved λ=555 nm har vi at den fysikalske verdien av strålingen Φλ (watt) er lik 683 ganger den lystekniske verdien Φeλ (lumen). Ved omregning med andre verdier av λ (λ≠555 nm) er det nødvendig å innføre en omregningsfaktor, Vλ, for å korrigere for øyets spektrale følsomhet.

CIE har utgitt standardiserte spektrale følsomhetskurver for dagsyn og nattsyn, hvorved en kan foreta slik omregning for alle verdier av λ mellom 380 og 780 nm:

\[\begin{equation} \Phi=683\cdot\overset{\lambda=780nm}{\underset{\lambda=380nm}{\int\Phi_{e\lambda}}}\cdot V(\lambda)\cdot d\lambda\end{equation}\]

Lysfluksen ved stråling av vilkårlig bølgelengde (λ) får en da ved å multiplisere med en faktor, V(λ), som finnes i en tabell basert på CIEs standardiserte følsomhetskurver:

Φλ = 683 · Φeλ · V(λ) (lumen)

• belysning
• lumen
• lys
• lyskilde