lysforsterker

Det objekt man betrakter blir ved hjelp av et optisk system, objektivet, avbildet på lysforsterkerens fotofølsomme katode, hvor det innfallende lyset frigjør elektroner. Disse akselereres og fokuseres ved hjelp av et elektrostatisk system på en fosforiserende skjerm, anoden, hvor de frigjør lys (fotoner). Fordi elektronene er tilført energi ved akselerasjonen, vil intensiteten av det lyset som emitteres fra anoden, være høyere enn intensiteten av det lyset som falt inn på katoden, dvs. lyset er forsterket. Det forsterkede bildet betraktes normalt gjennom et nytt optisk system, okularet, men kan også betraktes for eksempel gjennom et fjernsynssystem.

Typisk lysforsterkning i en enkelt lysforsterker kan være 10 til 100 ganger. Større forsterkning (50 000–100 000 ganger) kan oppnås ved å koble flere trinn etter hverandre, men da med noe redusert oppløsningsevne.

Lysforsterkere kan benyttes militært og sivilt for overvåking og nattobservasjon ved lysnivåer ned til stjernelys. Brukbare observasjonsavstander begrenses av lysnivå, objektets kontrast og spredning i luftvolumet mellom objekt og observatør. Mot typiske militære mål i terrenget er rekkevidden for eksisterende utstyr cirka 500 til 2000 m.

Ved å gjøre katoden i første trinn følsom for stråling i det nære infrarøde området, kan systemet også benyttes som billedomformer for observasjon av områder som belyses med usynlig infrarød stråling.

• optikk
• optoelektronikk