Arnold Haukeland og Arne Nordheims «Ode til lyset»
I Arnold Haukelands monumentale utendørsskulptur Ode til lyset fra 1968 er det integrert et lydforløp med elektronisk musikk komponert av Arne Nordheim.
Arnold Haukeland og Arne Nordheims «Ode til lyset»
Lisens: CC BY SA 3.0
Lydskulpturen Gulfs (2019) av Eirik Brandal
Gulfs (2019) er en skulptur-duo med interaktiv elektronisk lyd og lys som reagerer på bevegelse med infrarøde sensorer. Bildet viser en av de to skulpturene som utgjør duoen.
Lydskulpturen Gulfs (2019) av Eirik Brandal

Lydskulptur er en fysisk skulptur eller installasjon der den skulpturelle utformingen er vesentlig for å produsere lyd. Lyd er en viktig del av uttrykket. Det kan være naturkrefter som vind, mekanisk påvirkning eller elektriske impulser som får objektene som skulpturen består av til å produsere lyd. Lydskulpturer kan være permanente eller midlertidige. De kan være plassert utendørs eller innendørs som kunstinstallasjoner.

Det kan være vanskelig å avgrense hva en lydskulptur er fordi de lages i et åpent og kreativt kunstfelt uten klare grenser. En kunstinstallasjon der høyttalere er det lydproduserende elementet uten å ha en viktig skulpturell betydning, vil av mange heller kalles en høyttalerinstallasjon. Samtidig kan forbrukerobjekter som vindklokker være lydskulpturer. De er til å henge opp i hagen eller utenfor inngangsdøren til boliger.

En alminnelig forståelse i dag er likevel at lydskulptur er objekter som kan sies å være del av det større begrepet lydkunst.

Al-Khowarizmis mekaniske orkester av Christian Blom
Al-Khowarizmis mekaniske orkester (2011) er en kinetisk lydskulptur av den norske komponisten og multikunstneren Christian Blom. Elektriske impulser får en rekke små køller til å slå, buer til å stryke og belgen til å åpne seg. Alle disse objektene påvirker materialer som i sin tur produserer lyd i et sinnrikt mønster.
Al-Khowarizmis mekaniske orkester av Christian Blom

Typer

Mekaniske lydskulpturer

Singing Ringing Tree av Tonkin Liu
Singing Ringing Tree (Syngende ringende tre) av arkitektkontoret Tonkin Liu. Vinden blåser gjennom rør av ulike dimensjoner som lager toner og dermed harmonier.
Singing Ringing Tree av Tonkin Liu
Spiral-plan for Singing Ringing Tree
Skisse av plan som viser spiralformen til lydskulpturen Singing Ringing Tree (Syngende ringende tre) av arkitektkontoret Tonkin Liu.
Spiral-plan for Singing Ringing Tree

Et typisk eksempel på lydskulptur er Singing Ringing Tree (Syngende ringende tre) fra 2007 av arkitektkontoret Tonkin Liu. Det er en permanent stålkonstruksjon montert på en åskam. Her blåser vinden gjennom rørene fra ulike retninger og med varierende vindstyrke, slik at rørene produserer ulike toner ut fra tykkelse og lengde på rørene.

Mange tenker også på vindharper (eolske harper), som er kjent siden middelalderen og var populære i romantikken. Vindharper har en ramme av tre eller metall med spente strenger som settes i svingning når det er tilstrekkelig vindenergi. De kunne stå i et åpent vindu eller ute i en hage.

Kinetiske lydskulpturer

Stillbilde fra dokumentasjon av 658 prepared dc-motors, cotton balls, cardboard boxes 70x70x70cm
Stillbilde fra dokumentasjon av 658 prepared dc-motors, cotton balls, cardboard boxes 70x70x70cm (658 preparerte likestrømsmotorer, bomullsballer, pappesker 70x70x70cm) som viser motor og bomullsballene som hver gang de får en impuls spretter ut og faller tilbake på pappesken med et plumpt dunk.

Et annet typisk eksempel er kinetiske lydskulpturer. Kunstneren Zimoun arbeider med enkle og rimelige gjenstander som pappesker eller trepinner i konglomerater. Han bruker kinetisk energi i form av små elektromotorer som setter små objekter i bevegelse mot overflater som i sin tur produserer lyd. Fordi det er mange slike objekter i Zimouns arbeider blir resultatet diffuse konglomerat-teksturer som består av hver for seg enhetlige lyder. Zimouns arbeider er eksempel på lydskulpturer som er temporære kunstinstallasjoner.

658 prepared dc-motors, cotton balls, cardboard boxes 70x70x70cm
658 prepared dc-motors, cotton balls, cardboard boxes 70x70x70cm (2017) (658 preparerte likestrømsmotorer, bomullsballer, pappesker 70x70x70cm) av Zimoun 2017. Fra utstilling på Le Centquatre Paris, Frankrike.

Historikk

To-horns militært lytteinstrument, 1921
To-horns akustisk lytteinstrument på Bolling Field i USA, 1921. På samme tid eksperimenterte futuristene med lignende objekter. Lytteinstrumentet har, ytre sett, stor likhet med lydskulpturen DESIBEL fra 2009.

Kanskje kan ideen om lydskulptur spores tilbake til antikken. Den ene av de to Memnon-støttene som var gigantstatuer av Amenhotep 3 i Theben i Egypt, var i antikken kjent for å kunne synge. Den utsendte en høy tone ved soloppgang, sannsynligvis frembrakt av temperatursvingninger i steinen. Fenomenet oppstod så vidt man vet ved et jordskjelv i området 27 fvt.

På 1900-tallet begynte kunstnere som Luigi Russolo og komponister som Edgard Varése å arbeide med lyd og skulpturelle objekter, heller enn med tradisjonelle instrumenter. Mange kunstnere har bidratt til et svært sammensatt og lekent felt som arbeider med skulpturelle objekter som produserer lyd. Noen tidlige navn er franskmannen François Baschet, amerikaneren Harry Bertoia og grekeren Takis, som laget skulpturer til å spille på eller instrumenter som er formet med det skulpturale for øye.

Innen tidlig militær luftfart ble store installasjoner som i form ligner på musikalske instrumenter konstruert for akustisk detektering på 1910- og 1920-tallet. Dette var før radarteknologi ble oppfunnet. Formålet var å lytte etter og oppdage fly i det fjerne. De ligner på hornene i den norske lydskulpturen DESIBEL fra 2009, men ble brukt motsatt til å lytte, ikke til å sende ut lyd. Disse ble bygget på samme tid som lydkunstnere som Luigi Russolo eksperimenterte med lignende objekter i futurismen som fremmet det moderne, kraft, dynamikk og også forherliget krig og militarisme.

Lydskulpturen Ode til Lyset

Doppelgänger (2014) av Asbjørn Blokkum Flø, elektromagnetisk styrt hammer
Elektromagnetisk kontrollert hammer i Doppelgänger (2014). Hverdagens lydlandskap i kafeen ved sinden av ble tatt opp, analysert i sanntid og forflyttet som en abstrahert skyggeversjon til utstillingsrommet. Nøyaktige klanglige resultater ble beregnet ut fra hvordan lydobjektene var montert, deres tykkelse, lengde, diameter, massetetthet og elastisitet.

Den første norske lydskulpturen med elektronisk lyd er billedhoggeren Arnold Haukelands og komponisten Arne Nordheims monument Ode til lyset (1968) ved Storedal kultursenter, også kjent som Blindesenteret i Skjeberg. Den består av en 19,5 m høy skulptur i svart, brennlakkert jern og rustfritt stål, og er forsynt med et system av 26 store og små høyttalere som opprinnelig spilte klanger fra to lydbånd i mange kombinasjoner. Fotoceller måler lyset i landskapet. Disse signalene ble brukt til å styre og manipulere avspillingen i en sinnrik «hjerne». I 1995 ble skulpturen restaurert og de to båndene byttet ut med harddisk og datamaskiner.

DESIBEL lydskulptur
DESIBEL (2009) er et to-horns høyttalersystem og en mobil lydskulptur. Den er laget til Vevringutstillinga sitt 30-års jubileum som protest mot planlagt gruvedrift på Engebøfjellet i Sunnfjord. Den er laget av skulptør Geir Hjetland med musikk av Maja S. K. Ratkje med lydtekniker Bjørn Kolbrek, produsert av Torkil Sandsund og Wenche Wefring, med Robin Stöckert som konsulent etter en idé av Harald Fetveit.
DESIBEL lydskulptur
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg