evangelisk-lutherske kirke, navn på den kirke som har fått sitt preg av M. Luthers reformasjon. Det er den eneste større kirke som selv kaller seg etter en reformatorpersonlighet. Den er fordelt på en rekke innbyrdes organisatorisk uavhengige kirker, hovedsakelig i Tyskland, Skandinavia og USA. I tillegg kommer misjonskirker i andre verdensdeler (viktigste er India, Indonesia, Madagaskar og Tanzania). Det finnes om lag 66 mill. lutheranere (2005) og de fleste er medlem av kirker som er tilsluttet Det lutherske verdensforbund.
Lære
Lutherdommens bærende prinsipper er Skriften som eneste autoritet for tro og lære (dens «formalprinsipp») og læren om rettferdiggjørelsen ved tro alene (dens «materialprinsipp»). Den inntar i mange henseender en midtstilling blant kristenhetens kirkesamfunn. Den atskiller seg fra den ortodokse og den romersk-katolske kirke ved å sette Skriften over tradisjonen, ved å hevde det alminnelige prestedømme og derfor avvise hierarkiets midler-rolle, ved å avvise messeofferet og ved å hevde et annet syn på sakramentene. Den atskiller seg fra den reformerte kirke ved sin sakramentalistiske oppfatning av dåp og nattverd, ved sin konservatisme i kirkeforfatningsspørsmål og gudstjenesteformer og en noe annerledes orientert fromhetstype. På 1600-tallet ble særlig forskjellene i sakramentlæren, kristologien og læren om utvelgelsen (forutbestemmelsen) betont; til andre tider har det dyptgående fellesskapet vært sterkere fokusert enn forskjellene.
De lutherske kirker ble tidlig statskirker, idet landsherren tok reformasjonsverket i sin hånd både i Tyskland og i Norden. Lutherske frikirker oppstod først i land der lutheranerne var i sterk minoritet. Statskirkeforfatningen finnes nå bare i de nordiske land med unntak av Sverige, hvor statskirkeordningen opphørte 1. januar 2000. Den lutherske kirke legger stor vekt på sine bekjennelsesskrifter, som dog ikke er helt de samme i alle kirkene. I Danmark og Norge gjelder de oldkirkelige symboler, Luthers lille katekisme og den augsburgske konfesjon som bekjennelsesskrifter. Den svenske og den finske kirken har i tillegg Konkordieformelen.