kreft i lungevevet eller bronkiene (cancer bronchialis).
SVULSTFORMER
De fleste svulster som oppstår primært i lungene, stammer fra celler i bronkiene. I tillegg vil kreftsvulster andre steder i kroppen kunne spre seg til lungene (metastaser).
UTBREDELSE
Det er mellom 2200 og 2300 nye tilfeller av lungekreft årlig i Norge, og antallet har vært jevnt økende siden 1950-årene.
ÅRSAKER
Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft. Risikoen for å dø av lungekreft er anslagsvis 10 ganger høyere hos en person som røyker 20 sigaretter daglig, enn hos en ikkerøyker. Hvis man slutter å røyke, vil risikoen for å få lungekreft avta, og etter 10–15 år nærmer man seg risikoprofilen til de som aldri har røykt. Yrkesbetinget eksponering for bl.a. asbest og nikkel gir også økt fare for lungekreft, det samme gjelder eksponering for høye konsentrasjoner av radongass i boliger.
SYMPTOMER
Det vanligste symptomet på lungekreft er vedvarende hoste. Av og til kan blodig oppspytt ledsage hosten. Andre symptomer kan være stadige lungebetennelser, tung pust, vekttap og slapphet.
DIAGNOSE
Røntgenbilde av lungene er det viktigste hjelpemiddelet. I tilegg må man ha en vevsprøve for å stille diagnosen med sikkerhet. Slike prøver tas ved hjelp av bronkoskopi, eventuelt ved en prøve gjennom brystveggen under røntgenveiledning.
BEHANDLING
Operasjon. Dersom man ikke har funnet spredning til andre organer og pasienten har god nok lungefunksjon til å tåle inngrepet, vil man fjerne svulsten ved å operere bort hele eller deler av lungen. Alternative behandlingsformer er strålebehandling og cellegift.
PROGNOSE
Operativ fjerning av svulsten er den behandlingsformen som gir størst mulighet for helbredelse. Stråle- og cellegiftbehandling vil kunne redusere svulstens størrelse og holde pasienten symptomfri i en periode, men sykdommen vil vanligvis komme tilbake.