Lungekreft
Lungekreft på CT-bilde.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lungekreft er kreft i lungevevet eller bronkiene. Lungekreft er den tredje mest utbredte kreftformen både blant kvinner og menn i Norge. Det diagnostiseres hvert år om lag 3500 nye tilfeller i Norge (2021).

Faktaboks

Også kjent som
cancer pulmonis

Røyking er den aller viktigste årsaken. Radon og luftforurensning kan også være årsaker.

Symptomene på lungekreft er uspesifikke, slike som nyoppstått hoste, blodig oppspytt, hyppige lungebetennelser, tungpust og slapphet.

Diagnosen stilles ved hjelp av sykehistorie, legeundersøkelse, bildeundersøkelser og vevsprøver. Behandlingen kan være kirurgi, strålebehandling eller medikamenter, avhengig av kreftsvulsten.

Svulsttyper

De fleste svulster som oppstår primært i lungene stammer fra celler i bronkiene. Lungekreft deles vanligvis inn i to hovedgrupper, småcellet (15–20 prosent) og ikke-småcellet (80–85 prosent) karsinom. Ikke-småcellet karsinom kan igjen deles tre:

Nevroendokrine svulster er en mer sjelden type av lungekreft, og utgjøres av storcellet nevroendokrint karsinom og karsinoider.

I tillegg til de svulstene som oppstår primært i lungen, ser man ofte svulster som har sitt utgangspunkt i kreftsvulster andre steder i kroppen og som har spredd seg til lungene (metastaser). Eksempler på krefttyper som sprer seg til lungene er brystkreft, kreft i mage-tarmkanalen, nyrekreft og føflekkreft.

Utbredelse

Det er om lag 3500 nye tilfeller av lungekreft årlig i Norge. Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen hos både kvinner og menn (etter bryst- og prostatakreft). For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som forårsaker flest dødsfall.

Antall tilfeller har vært jevnt økende fra 1950-årene. I de senere år har kurven for antall nye lungekrefttilfeller begynt å flate ut som en følge av at befolkningen røyker mindre enn tidligere, men dette gjelder først og fremst for menn.

Forekomsten av lungekreft hos menn var tidligere betydelig høyere enn hos kvinner fordi flere menn var røykere. Etter hvert som flere kvinner begynte å røyke, økte også forekomsten av lungekreft i denne gruppen, og antall kvinner som får lungekreft er nå nesten like høyt som for menn.

Årsaker

Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft. I Norden regner man med at 80–90 prosent av tilfellene skyldes røyking.

Risikoen for å dø av lungekreft er anslagsvis ti ganger høyere hos en person som røyker tyve sigaretter daglig enn hos en ikke-røyker. Risikoen øker ytterligere ved høyere tobakksforbruk. Hvis man slutter å røyke, vil risikoen for å få lungekreft avta, og etter ti til femten år nærmer man seg risikoprofilen til dem som aldri har røykt. Det er holdepunkter for at passiv røyking også kan føre til lungekreft, men dokumentasjonen er foreløpig noe mangelfull.

Lungekreft oppstår også hos aldri-røykere (10 prosent), og mulige årsaker kan være radon, luftforurensing og eksponering for kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.

Luftforurensning

Luftforurensning synes også å kunne øke faren for lungekreft. Dette kan være forklaringen på at man i de fleste land finner en høyere forekomst av lungekreft i byer enn på landsbygda.

Asbest

Yrkesmessige faktorer er også av betydning for utviklingen av lungekreft. Asbest er den mest kjente risikofaktoren. Ved en massiv asbesteksponering øker risikoen for å få lungekreft anslagsvis fem ganger. Hvis man i tillegg røyker, vil risikoen være hele 50 ganger høyere enn hos ikke-røykere som ikke har vært utsatt for asbest.

Radongass

Eksponering for radongass kan også gi økt risiko for lungekreft. Det synes også å være en sammenheng mellom radonnivået i boliger og utvikling av lungekreft. Man har anslått at mellom to og fire prosent av lungekrefttilfellene i Norge kan være forårsaket av radoneksponering i hjemmene.

Symptomer og tegn

De vanligste tegnene på lungekreft er ny eller endret hoste og oppspytt. Av og til kan blodig oppspytt komme sammen med hosten.

Andre symptomer og tegn kan være stadige luftveisinfeksjoner som lungebetennelser, tung pust, vekttap og slapphet. Heshet og brystsmerter kan også være symptomer.

Symptomene på lungekreft er relativt uspesifikke, noe som medfører at mange pasienter ikke oppsøker lege før sykdommen er kommet langt.

Diagnose

Lungekreft
Cytologisk bilde av småcellet karsinom.
Onkolex.
Lunkreft

Lysmikroskopibilde av HE-farget småcellet karsinom.

Onkolox.

Det er vanskelig å stille diagnosen lungekreft ut fra en vanlig klinisk undersøkelse av pasienten. Røntgenbilde av lungene er et viktig hjelpemiddel. En kreftsvulst vil på bildet avtegne seg som en flekk eller skygge (fortetning), noe som medfører videre utredning. Se pakkeforløp.

Slike lungefortetninger kan imidlertid være vanskelig å skille fra fortetninger som skyldes lungebetennelser, tuberkulose eller andre typer betennelse i lungene. Man er derfor avhengig av en vevsprøve, enten biopsi eller cytologi, for å stille diagnosen med sikkerhet. Slike prøver tas ved hjelp av bronkoskopi, eventuelt ved en prøve gjennom brystveggen med en spesialnål.

Det må videre utredes om kreftsvulsten i lungen kan fjernes med operasjon (kurativt siktemål). Kartlegging av utbredelsen av sykdommens omfang (sykdomsstadiet) gjøres først og fremst ved hjelp av CT av lungene og brystkassen samt øvre del av buken.

Dersom det virker mulig å helbrede pasienten for kreftsykdommen med operasjon, tar man ofte bilder med PET-CT. Det kan også være aktuelt med MR-undersøkelse og skjelettscintigrafi.

Behandling

Lungekreft stadier

T1 – tumor ≤ 3 cm i største diameter. T2 - tumor > 3-7 cm eller med involvering av hovedbronkus ≥ 2 cm fra carina eller innvekst i visceral pleura.

Lungekreft stadier

Kirurgi

Hvis man har mulighet til å fjerne hele kreftsvulsten, vil man i de fleste tilfeller foreta en operasjon der man fjerner hele eller deler av lungen. Dette forutsetter at man ikke har funnet kreft i andre organer, og at pasienten har god nok lungefunksjon til å tåle inngrepet.

Stråling

Strålebehandling kan få svulsten til å skrumpe, men man kan ikke regne med å kurere sykdommen ved hjelp av strålebehandling. Stereotaktisk strålebehandling av små svulster har vist lovende resultater.

Cellegift

Cellegiftbehandling brukes på pasienter som ikke kan opereres, og også som tilleggsbehandling etter operasjon. Ved småcellet lungekreft er cellene ofte svært følsomme for cellegifter, og svulsten vil ofte skrumpe inn relativt raskt. Dessverre får mange tilbakefall av sykdommen. I enkelte tilfeller har man sett at slik behandling kan kurere eller bremse sykdommen i lang tid.

Målstyrt behandling

Målstyrt behandling i form av legemidler som hemmer spesifikke signalveier i kreftcellene benyttes der man i vevsprøver fra svulsten kan påvise mutasjoner i disse reseptorene. Det testes nå rutinemessig for mutasjoner i genene EGFR og BRAF, ALK-translokasjon, ROS1-positivitet samt PD-L1 uttrykk.

Immunterapi

Immunterapi i form av PD-1-hemmere brukes nå ved ikke-småcellet lungekreft i førstelinjebehandling i de tilfellene der mer enn 50 prosent av tumorcellene uttrykker PDL-1. Dette gjelder om lag 1/3 av svulstene. Det har gitt gode resultater med forlenget progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse.

Prognose

Prognosen ved lungekreft er avhengig av svulstens utbredelse, celletype og hvilke behandlingsalternativer man kan benytte.

Operativ fjerning av svulsten er den behandlingsformen som gir størst mulighet for å helbrede kreftsykdommen.

Stråle- og cellegiftbehandling av svulster som ikke kan opereres vekk kan redusere svulstens størrelse og holde pasienten symptomfri i en periode, men sykdommen vil vanligvis komme tilbake.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg