lulesamer

Gáppte (lulesamisk tradisjonsdrakt eller «kofte») er den mest synlige markør av lulesamisk identitet. De følger de språklige og geografiske grenser. I det lulesamiske området finnes i dag flere ulike koftetyper. Det er vanlig å skille mellom en Jokkmokk-modell, og to ulike Gällivare-modeller.

Den opprinnelige gällivarekoften ble på 1920-tallet erstattet av Jukkasjärvi-drakten, slik at denne drakten ble den vanlige gällivarekoften. Den opprinnelige gällivarekoften har imidlertid fått en renessanse. I dag er det flere brukere av denne koftemodellen. Gällivare-modellene er tradisjonelt knyttet til de nordlige delene av det lulesamiske området, mens Jokkmokks-koften dominerer sør for dette området.

Den sjøsamiske befolkningen i det lulesamiske området skal ha brukt en kofte av grått vadmel, som hang løs uten belte og nådde ned til knærne, hos kvinnene ofte kun ned til låret, og kappet oventil med en knapp. Mennene hadde en vest som nådde til hoften, kalt «brøsduka» (brystduk).

• Les mer om den samiske drakten i historiens løp.

Lulesamisk er et av de samiske språkene. Samisk tilhører de finsk-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, og deles i en vestsamisk og en østsamisk språkgruppe. Lulesamisk tilhører den vestsamiske språkgruppen. Innen det lulesamiske språket finnes flere dialekter. Det er anslått at det finnes omtrent 650 aktive brukere av lulesamisk på begge sider av grensen. På norsk side finnes de fleste brukerne av lulesamisk i Hamarøy kommune.

Det lulesamiske språket fikk godkjent sitt eget skriftspråk i 1983. I dag er lulesamisk språk definert i sameloven som ett av tre offisielle samiske språk i Norge.

Den første boken skrevet på lulesamisk var en liten bok på 21 sider trykket i 1839. Forfatteren var Lars Levi Læstadius, og boken het Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan («Samtale mellom en kristen og et vanlig menneske»).

I 1937 ga Anta Pirak ut en bok på lulesamisk under tittelen Jåhttesáme viessom, først gitt ut på svensk med tittelen En nomad och hans liv. Det ble utgitt en lulesamisk grammatikk i 1977 og en lulesamisk/svensk ordbok i 1979. Den første lulesamiske diktbok ble utgitt av forfatteren Stig Gælok i 1983.

Fra 1970-tallet og fremover ble det stiftet flere sameforeninger. I Nordland fylkeskommune ble det i 1979 opprettet en egen nemnd for samiske spørsmål, og fylkesplan fra 1980 til 1983 hadde et eget kapittel om samisk kultur, og en målsetting om å styrke samisk språk og identitet. I en periode ble det holdt årlige konferanser der samisk kultur og språk var tema.

I 1994 ble Árran Julevsáme guovdásj/Árran lulesamiske senter etablert på Drag i Tysfjord. Her finnes et lulesamisk språksenter, kulturhus og samisk museum med ansvar for lulesamisk og pitesamisk museumsvirksomhet. Museet driver forskning og dokumentasjon på samisk språk, kultur og historie. Senteret har også ansvar for en lulesamisk barnehage. Ved senteret er det flere samiske institusjoner, som Sametingets administrasjon, NRK, Sámisk høgskole, Nord universitet og Statped.

I 2018 ble Stormen samiske senter åpnet i Bodø. Senterets oppgave er å fremme samisk språk og kultur i regionen.

• Les mer om Árran lulesamiske senter.

Mange lulesamer knytter i dag sine røtter tilbake til den tidligere reindriftsbefolkningen. På 1600–1700-tallet var det en reindriftsbefolkning i det lulesamiske området som enten flyttet innen kystområdene, mellom kyst og innland eller drev reindrift øst for Kjølen.

I løpet av 1700–1800-tallet etablerte mange fast bosetting på kysten, samtidig som økonomien ble endret, der reindriften etter hvert fikk mindre betydning, mens jordbruk, skogbruk, fiske og utmarksnæringer ble viktigere. På 1600–1700-tallet var det en sjøsamisk befolkning med en økonomi rettet hovedsakelig mot jordbruk og fiske ute ved kysten.

I løpet av 1800-tallet forsvant den sjøsamiske befolkningen i listene over samiske gårder. De fleste gled sannsynligvis inn i den norske befolkningen; noen kan ha flyttet ut av området, mens noen kan ha blitt en del av den samiske befolkningen i regionen.

Fra 1950- og 1960-tallet skjedde det endringer i det lulesamiske samfunnet. I tidligere Tysfjord kommune, hvor de fleste lulesamene holdt til, ble fjordområdene erklært som fraflyttingsområder. Det fant sted en storstilt sentralisering av fjordens innbyggere til sentrene i kommunen. Sentraliseringen til kommunens tettsteder ga ikke lenger grunnlag for å opprettholde en tradisjonell fisker/bonde-tilpasning. Næringsgrunnlaget ble endret fra naturalhusholdning til pengehusholdning, samtidig som det skjedde en endring i sysselsettingen fra primærnæringene til industri, handel, servicenæringer og offentlig virksomhet.

• Les mer om samenes historie.

• Árran lulesamiske senter
• lulesamisk
• samer

• Aira, Harrieth (2002): Lulesamisk språk – fra et privat hjemmespråk til et offisielt samisk språk? Bårjås. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter. Lulesamisk språk i dag – og i morgen? Báhko.
• Evjen, Bjørg (2001): Velferd og mangfold. Tysfjord kommune 1950–2000. Utgitt av Tysfjord kommune.
• Gælok, Stig (1983): O, Oarjjevuodna. Jår’galæd’dji Å/S.
• Porsbo, Susanna Jannok (1999): Samedräkter i Sverige. Skrifter från Ájtte 3. Svenskt Fjäll- och Samemuseum. Jokkmokk.
• Kintel, Anders (2000): Verba suorguduvvam verbajs julevsámegiela værbbasuorgudisáj semántalasj guoradallam. Sámegiela oajvvefáhkabarggo. Tromssa universitehtta, Humanisttalasj fakultehtta.
• Læstadius, Lars Levi (1839): Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan. Hernøsand.
• Magga, Ole Henrik (2002): Å tenke om samisk språk og å skrive på lulesamisk. Bårås. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter. Lulesamisk språk i dag – og i morgen. Báhko.
• Nielssen, Alf Ragnar (1990): Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord historie IV. Fra steinalderen til 1700-tallet. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord kommuner.
• Nielssen, Alf Ragnar og Pedersen, Hilgunn (1994): Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie 1700–1870 V. Fra vidstrakt prestegjeld til storkommunesteinalderen til 1700-tallet. Redaktør: Alf Ragnar Nielssen. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord kommuner.
• NOU 1995: 6. Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Statens forvaltningstjeneste seksjon for statens trykking, Oslo.
• NOU 2000: 3. Samisk lærerutdanning- mellom ulike kunnskapstradisjoner. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Kirke-, og utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mai 1998. Avgitt september 1999. Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsavdelingen, Oslo.
• Korhonen, Olavi (1979): Bákkogir'je : julevusámes dárrui dáros julevusábmái = Lulesamisk svensk svensk lulesamisk ordbok. Almqvist & Wiksell, Uppsala.
• Pirak, Anta (1937): Jåhttesáme viessom, Upptecknat och försett med innledning av H. Grundström samt fonetisk upptecknat av språkprov av Björn Collinder. Almqvist & Wiksells boktryckeri AB, Uppsala.
• Qvigstad, Just (1929): Sjøfinnene i Nordland. Tromsø museums årshefter. Humanistisk avdeling nr. 1. Vol. 51. 1 Tromsø.
• Spiik, Nils Eric (1977): Lulesamisk grammatik. Luleå.