Lukker er en mekanisme i kameraet som regulerer den tiden lyset får virke på bildebrikken eller filmen, det vil si den eksponeringstiden brikken eller filmen blir utsatt for. Tre hovedtyper er alminnelige i konvensjonelle kameraer: sektor-, sentral- og fokalplan-lukkere, mens digitale kameraer har fått andre typer lukkere.

I digitale kameraer er det elektronikk som bestemmer hvor lang tid det skal gå før den lysfølsomme bildebrikken nullstilles og avleses.

Sektorlukkeren

Sektorlukkeren består av en rund plate med et hull i. Platen roterer, og hullet avdekker linseåpningen i en viss tid, avhengig av rotasjonshastigheten. Denne lukkertypen finnes som regel i billigere, analoge kameraer, og gir vanligvis tider mellom \(\frac{1}{25}\) og \(\frac{1}{75}\) sekund.

Sentrallukkeren

Sentrallukkeren (lamellukkeren) er som regel plassert inne i objektivet, oftest i sentrum, mellom linseelementene. Den består av metall- eller kunststofflameller som er opphengt i ytterkantene, slik at de i eksponeringsøyeblikket åpner utover og danner et hull som lyset kan passere gjennom. Skal lukkeren ha høy virkningsgrad, må den delen av eksponeringstiden som går med til åpning og lukking være så kort som mulig. Denne lukkeren inngår i mange kameratyper, og gir tider opp til \(\frac{1}{500}\) sekunder. Kortere eksponeringstider enn dette krever som regel spesialkonstruksjoner. Siden sentrallukkeren sitter i objektivet, blir utskiftbare objektiver vesentlig fordyret. Sentrallukkeren har den fordelen at den synkroniserer med blits på alle lukkertider.

Fokalplanlukkeren

De viktigste delene i søkersystemet på analoge speilreflekskameraer:

  1. søkerokular
  2. pentaprisme
  3. film
  4. lukker
  5. speil
  6. linseelementer i objektivet
/Store norske leksikon.

Fokalplanlukkeren (gardinlukkeren) sitter inne i kamerahuset, like foran filmruten. Den består av tynne metallfolier oppdelt i lameller. Noen fokalplanlukkere har to gardiner, og spalten som avdekker og eksponerer filmen, utgjøres av mellomrommet mellom gardinene. Filmruten eksponeres suksessivt, enten horisontalt eller vertikalt. Jo smalere spalten er, desto kortere er eksponeringstiden. Tider opp til \(\frac{1}{1000}\) sekunder er vanlig; iblant også \(\frac{1}{2000}\) sekunder, unntaksvis \(\frac{1}{4000}\) sekunder.

De fleste 35 mm-småbildekameraer med utskiftbare objektiver har denne lukkertypen. Siden lukkeren sitter i kamerahuset, kan objektivene lages uten lukker. Bruk av blits innebærer visse begrensninger med gardinlukkere; elektronblits kan vanligvis ikke benyttes på kortere tider enn fra \(\frac{1}{60}\) til \(\frac{1}{250}\) sekunder, avhengig av gardinets konstruksjon, og om det løper horisontalt eller vertikalt.

Elektronisk lukker

På en digital bildebrikke leser lukkeren av informasjonen, én linje om gangen, ovenfra og nedover. I det store og hele er det et framskritt fra fokalplanlukkeren, men teknologien gir også nye utfordringer; eksempelvis kan loddrette linjer gjengis som skrå ved panorering og at blitsen må lyse under hele eksponeringen.

Global lukker

En global lukker leser all informasjon fra alle pikslene på bildebrikken samtidig, og dermed løser de tekniske utfordringene knyttet til en elektronisk lukker. Med global lukker kan kameraet ta et høyt antall eksponeringer per sekund med autofokus og lysmåling til hver eksponering. En global lukker fjerner den siste mekaniske delen i et kamera.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg