Overskåret skudd hos Juglans nigra, amerikansk valnøtt.
Mange planter har luftfylt marg i stengelen.
ND State Soil Conservation Committee, USDA NRCS ND State Office, USDA PLANTS images.
Lisens: CC BY SA 3.0
Tverrsnitt av Typha latifolia, bred dunkjevle.

Vann- og sumpplanter har ofte godt utviklet luftvev.

Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC-publicdomain

Luftvev er grunnvev i en plante med store mellomrom mellom cellene. Luftvev har betydning som reservoar for oksygen og karbondioksid, og bidrar også til oppdrift i organer hos vannplanter. Vevet som utfører fotosyntese i blad inneholder luftvev (såkalt svampvev - en del av bladkjøttet, mesofyll).

Faktaboks

Også kjent som
aerenkym

Hos mange vannplanter og sumpplanter er luftvev meget sterkt utviklet i alle organer. Store luftrom er her skilt fra hverandre ved smale, langstrakte celler (for eksempel i bladene hos tjønnaks) eller stjerneformede celler (for eksempel i margen hos en del sivarter).

Hos mangroveplanter inneholder de såkalte ånderøttene (pneumatoforene) rikelig med luftvev, som leder oksygen ned til de underjordiske delene av planten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg