Luftplankton er levende organismer som mer eller mindre passivt forekommer i luftlagene over Jorden. Systematiske undersøkelser av luftens liv begynte i 1920- og 1930-årene og viste at det finnes store mengder av lufttransporterte organismer. Innsamlinger ved hjelp av håver, «støvsugere», ballonger og fly har vist at en rekke mindre dyr, særlig insekter, midd og edderkopper, forekommer i avtagende konsentrasjon oppover i luftlagene.

Opp til 300 meter forekommer de største og tyngste insektene som har muligheter til aktivt å motstå luftstrømmene. Over 300 meter finnes det egentlige luftplanktonet, særlig små insekter og edderkoppdyr, helt opp til over 5000 meter.

Hvor lenge et lite dyr kan holde seg i luften, avhenger av dyrets flyteevne og styrken av de oppgående luftstrømmene. De fleste insekter overlever lufttransporten og er i live når de faller ned.

Man trodde at transporten var en tilfeldighet, men man regner nå med at den hos mange dyr er en del av deres normale spredningsmekanisme. Dyr kan på denne måten fraktes over lange avstander. For eksempel kan kålmøll forflyttes over 3200 km, og dansefluer 1800 km ut over åpent hav.

Denne spredningen av insekter kan volde store økonomiske og hygieniske problemer. Pollenkorn føres også lange veier med luftstrømmene og kan brukes som indikatorer for hvor luftmassene med sine forurensninger stammer fra. Kjennskap til slik transport er også av betydning for allergikere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg