fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser (se tabell).
Utslipp av forurensende stoffer til luft kan ha lokale, regionale og globale skadevirkninger. Lokale effekter er særlig de virkninger en rekke stoffer har på menneskers helse. Disse problemene er ofte knyttet til byer og tettsteder. De største regionale problemene er forsuring av vann og jord samt vegetasjonsskader. De globale effektene er nedbryting av ozonlaget og klimaendringer. Norge er utsatt for luftforurensning, i byer og industriområder fra virksomhet på stedet, og over større områder, spesielt i de sørlige og de aller nordligste delene av landet, ved langtransport av forurensning fra utlandet.
Hovedkildene til luftforurensning er industri, oppvarming og forbrenning, veitrafikk, fly og sjøtransport samt avfallsdeponier og landbruk. Vulkanutbrudd kan også gi luftforurensning.
(Talloppgaver i artikkelen er fra 2005, Statistisk sentralbyrå og SFT.)
Kilder
Kildene bidrar i ulik grad med forskjellige stoffer, og bidraget fra hver kilde forandres over tid. F.eks. har utslippet til luft fra industriprosesser avtatt de siste 20–30 år, mens utslipp fra veitrafikk og transport har økt.
Industri
Fluoridutslippene fra aluminiumsverk har gjennom mange år vært det mest omfattende industrielle luftforurensningsproblem i Norge. Utslipp fra aluminiumsverk i trange fjorder har ført til fluorskader på vegetasjon i nærområdene. Disse problemene er betydelig reduserte lokalt ved effektiv rensing av utslippene. Ferrolegeringsindustrien hadde store utslipp av synlig røyk, men verkene har fra 1970-årene hatt renseanlegg, slik at utslippene er redusert. Norsk industri har utviklet lukkede ovnstyper som gjør det mulig å kombinere rensing og gjenvinning av betydelige energimengder. Omtrent 54 % av prosessutslippene av svoveldioksid (SO2) kom i 2003 fra industriprosesser (ekskl. petroleumsvirksomhet). Nedgangen i prosessutslippene siden begynnelsen av 1980-årene, skyldes pålegg om renseanlegg og at en del av de mer forurensende bedriftene er lagt ned. Røyken fra ovner for destruksjon av industriavfall og søppel inneholder støv og tungmetaller, og kan være helsefarlig og sjenerende. Den økende bruken av plast som inneholder klor, medfører utslipp av saltsyre. Ved ufullstendig forbrenning kan det dannes meget giftige dioksiner. Se forbrenningsanlegg.
Petroleumsvirksomhet
Nesten 30 % av utslippene av karbondioksid (CO2) i Norge kommer fra petroleumsvirksomhet. Denne virksomheten står også for en økende andel av utslippene av nitrogenoksider (NOx). En sterk økning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (unntatt metan, NMVOC) siden slutten av 1970-årene skyldes bl.a. fordamping ved lasting av råolje. Utslippene fra oljeraffinerier og petrokjemisk industri består vesentlig av hydrokarboner og andre gasser. Enkelte av hydrokarbonene, som etylen og propylen, kan under innflytelse av sollys reagere videre til ozon (O3). Petrokjemianleggene er pålagt strenge krav om lave utslipp. Røykgasser fra gasskraftverk, som planlegges i Norge, vil inneholde NOx og store mengder CO2.
Forbrenning og oppvarming
Forbrenning og oppvarming bidrar til luftforurensning med utslipp av SO2, NOx, sot, tungmetaller og tjærestoffer. De viktigste kildene er olje-, ved- og kullfyring. SO2-utslippene er redusert som følge av nedgang av svovelinnhold i fyringsoljer, en overgang til bruk av lettere oljeprodukter og elektrisitet samt flere og bedre renseanlegg. Renseprosessene for å fjerne SO2 fra røykgasser er først og fremst beregnet på varmekraftverk. I Norge har vasking av røykgassene med sjøvann betydning, og det er bygd flere renseanlegg basert på dette prinsippet. Oppvarming står for en økende del av utslipp av karbonmonoksid (CO).
Transport
Veitrafikken er en av hovedkildene til utslipp av CO (ca. 44 %), NOx (ca. 19 %), CO2 (ca. 22 %) samt uforbrente og delvis forbrente hydrokarboner, herunder sot. Utslippet av bly er bagatellmessig etter at forbruket av blyholdig bensin så å si er opphørt. Lavere bensinforbruk på nyere biler og en større andel av bilparken med treveis katalysator, har ført til at utslippet av NOx fra bensinkjøretøyer gikk ned med over 60 % fra 1993 til 2003. Dieseleksos inneholder mer NOx, faste partikler og luktende komponenter enn bensineksosen, men lite CO. Eksosen inneholder støvpartikler, men de største støvmengdene fra biltrafikk skyldes at piggdekk sliter veidekket. Luftforurensning fra sjø- og lufttrafikk består særlig av NOx-gasser. Sjøtransport, der det vanligste drivstoffet er diesel, står for over 40 % av NOx-utslippet.
Virkninger
Utslipp av forurensende stoffer til luft kan ha lokale, regionale og globale skadevirkninger, og luftforurensninger kan spres over meget store områder. Mesteparten av sure svovel- og nitrogenforbindelser som faller med nedbør over Skandinavia, stammer fra Kontinentet og De britiske øyer (langtransportert forurensning). I polarområdene er det funnet høye konsentrasjoner av bly og kvikksølv hos mennesker og dyr (isbjørn, sel). Disse stoffene er transportert over lange strekninger i atmosfæren. Enkelte typer av luftforurensninger er i ferd med å spre seg globalt. Lokale effekter er særlig de virkninger en rekke stoffer har på menneskers helse. Disse problemene er ofte knyttet til byer og tettsteder. De største regionale problemene er forsuring av vann og jord samt vegetasjonsskader. De globale truslene er nedbryting av ozonlaget og klimaendringer.
Virkninger på mennesker
Det er vist at luftforurensningen over storbyer og industriområder kan nå et slikt nivå at den er direkte skadelig for innbyggernes helse. Luftforurensningene kan gi helseeffekter som luftveisinfeksjoner, kroniske lungesykdommer og generelt nedsatt lungefunksjon. På tross av omfattende forskningsinnsats har det imidlertid vært vanskelig å få full faglig oversikt over virkningene.
For årene omkring 1960 ble det påvist at i uker med høy konsentrasjon av SO2 i luften i Oslo steg antallet dødsfall. Noe avgjørende bevis for at denne overdødeligheten skyldes SO2 ble ikke ført, men resultatene medvirket til at det ble innført restriksjoner på bruk av fyringsoljer med høyt svovelinnhold.
Helsemessig er svevestøv (PM10) og NOx fra biltrafikk det mest fremtredende luftforurensningsproblemet i Norge i begynnelsen av 2000-årene. Beregninger viser at det i byene Oslo, Bergen og Trondheim var hhv. 230 000 (nesten halvparten av Oslos befolkning), 2600 og 8000 personer som ble utsatt for overskridelser av det nasjonale målet for svevestøv i 2003. Tilsvarende tall for NO2 (i de samme byene) var 7000, 3000 og 700 samme år. I perioder av sommerhalvåret blir det registrert konsentrasjoner av bakkenær ozon (O3) som er høyere enn anbefalte grenseområder (100 μg/m3) i Sør-Norge.
En del stoffer lukter sterkt, selv i fortynninger som fysiologisk sett er helt uskadelige. Dette gjelder bl.a. for avgasser fra sulfatcellulosefabrikker, destruksjonsverk for animalsk avfall, og sildoljefabrikker. Flere industribedrifter i Norge belaster sine omgivelser med lukt som oppfattes som plagsom.
Virkninger på planter og dyr
Forsuringen av nedbøren som følge av utslipp av SO2 og NOx antas å føre til tap av næringsstoffer i jorden ved utvasking av kalsium og magnesium. Den sure nedbøren kan således på lang sikt føre til nedsatt produktivitet eller økt behov for gjødsel, først og fremst kalk (se sur nedbør, kalking, skogdød). I nærheten av aluminiumsverk er det registrert skader på barskog. Den er mer utsatt enn løvskogen bl.a. fordi fluoridene akkumuleres i nålene fra år til år. I tidligere tider forekom omfattende sviskader pga. SO2 i omegnen av røsteanlegg i metallurgisk industri. Enkelte planter er meget ømfintlige overfor luftforurensninger. Det gjelder f.eks. en rekke lavarter. Derfor vokser det ikke lenger lav på trestammene i sentrum i våre største byer (lavørken).
Det har i flere tilfeller vært registrert skader på husdyr som har spist fluorholdig fôr. Forsøk har vist at fluorskader hos husdyr i områder rundt aluminiumsverk langt på vei kan motvirkes ved riktig fôring. Skadene har fra 1990-årene gått tilbake i takt med reduksjon av utslippene.
Virkninger på materialer
Det er påvist at korrosjon på metaller, lakkerte og malte flater og på bygningsmaterialer som sandstein og kalkstein øker betraktelig i en forurenset atmosfære som inneholder sure komponenter. I Norge må man regne med at omkostningene ved slik korrosjon kan beløpe seg til flere hundre mill. kr per år.
Global forurensning
Selv om luftforurensningenes muligheter for å påvirke klimaet på Jorden ikke er helt klarlagte, indikerer den tilgjengelige viten at risikoen for alvorlige klimaforstyrrelser eksisterer. Atmosfærens innhold av CO2 og andre klimagasser som metan, lystgass og fluorholdige gasser øker som følge av menneskeskapte utslipp. Dette vil føre til at atmosfæren fanger opp en større del av varmestrålingen fra Jorden, noe som igjen kan gi en økning i den globale middeltemperaturen og endringer i de globale klimaforholdene (se drivhuseffekt, klima (endring)).
Enkelte målinger tyder på at innholdet av submikronpartikler i atmosfæren over den nordlige halvkule har økt siden 1900. Partiklene reflekterer innfallende sollys, og enkelte forskere mener at økningen av partikkelinnholdet i atmosfæren kan redusere temperaturen. CO2-effekten og partikkeleffekten er således motsatt rettet.
Utslipp av fluorkarboner, som bl.a. brukes som drivmiddel fra spraybokser (f.eks. freon), i plastmaterialer m.m., kan redusere ozonlaget i atmosfæren. Konsekvensene av slike forhold kan på lengre sikt bli meget alvorlige for alt liv på Jorden, f.eks. økt ultrafiolett stråling med økt frekvens av hudkreft og genetiske forstyrrelser som følge.
Spredning og fortynning i atmosfæren
Årstidsvariasjoner og døgnvariasjoner i klima og vindforhold viser seg også i konsentrasjonene av luftforurensende stoffer i atmosfæren. Sterk solstråling og vind gir effektiv blanding av luften, og fører til spredning og fortynning av forurensningene. I forbindelse med luftforurensning er det særlig forholdene i de lavere luftlagene som interesserer. Her gjelder generelt at stabile (og altså ugunstige) luftforhold helst inntreffer om natten og om vinteren. Ustabile forhold inntreffer gjerne om dagen og om sommeren.
Skorsteinens høyde er av betydning for graden av forurensning i lokalmiljøet. Jo høyere en skorstein er, jo mindre bidrar et utslipp til konsentrasjonen av luftforurensende stoffer nær bakken. Røyken vil normalt stige videre til værs fra skorsteinstoppen. Ved lave vindhastigheter og varme utslipp kan den effektive skorsteinshøyden være opptil flere ganger høyden av selve skorsteinen.
Under visse forhold (inversjon) kan det om vinteren dannes et «lokk» av stillestående luft over tette bystrøk. Lokket hindrer en effektiv utlufting og fornyelse av byatmosfæren.
I åpent lende er det mer luft tilgjengelig for fortynning av utslippene enn i trange daler og fjordområder, og som regel også mer vind. Virksomheter som gir utslipp av forurensende stoffer plasseres derfor ofte i åpent lende for å gi mindre forurensning lokalt.
Kjemiske og fysiske reaksjoner i atmosfæren
Konsentrasjonen av luftforurensende stoffer i omgivelsene er avhengig av utsluppet mengde, av hvordan stoffene spres, reagerer kjemisk og fysisk og forsvinner fra atmosfæren. F.eks. vil SO2 i kontakt med fuktig luft omdannes til svovelsyre i løpet av timer. Denne svovelsyren kan da være med på å danne smog og senere føres ned til bakken som sur nedbør. Nitrogenoksider og hydrokarboner danner under innflytelse av sollys ozon og andre stoffer som inngår i fotokjemisk smog.
Faste partikler større enn ca. 20 μm vil forholdsvis fort falle ned på bakken, mens mindre partikler kan holde seg svevende som aerosoler i lengre tid. Disse aerosolpartiklene avsettes tørt på vegetasjon, bygninger osv., og de kan tjene som kondensasjonskjerner for vanndamp og fjernes med regn og snø. De vil også vaskes ut av luften ved kollisjon med regndråper. Det er påvist at alle disse reaksjonene forekommer i atmosfæren over Norge.
Reduksjon av utslipp
Nasjonale mål
Norge har flere målsettinger for å redusere eller stabilisere utslipp av forurensende stoffer. Ifølge Göteborg-protokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 156 000 tonn NOx. Det betyr en utslippsreduksjon på 30 % målt i forhold til utslippsnivået i 1990 og 29 % i forhold til 2003, da utslippet var på 220 000 tonn NOx. Fram mot 2010 vil trolig utslippene reduseres, blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy.
De årlige utslippene av SO2 skal maksimalt være 22 000 tonn fom. 2010. Det betyr en utslippsreduksjon på 58 % målt i forhold til utslippsnivået i 1990, men bare 3,5 % i forhold til 2003. Utslippene av svoveldioksid har altså gått sterkt ned i Norge de siste 20 årene, og utslippet i 2002 var bare såvidt over forpliktelsen for 2010 etter Göteborg-protokollen. I 2003 økte imidlertid utslippene for første gang på 18 år. Økningen var på ca. 3 % og skyldes hovedsakelig økt forbruk av marint drivstoff med høyere svovelinnhold.
Utslipp av CO2 utgjør rundt fire femdeler av utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene økte betydelig i første halvdel av 1990-tallet, men har flatet ut en del etter dette. Variasjoner i økonomisk aktivitet, temperatur og strømpris slår ut i variasjoner fra år til år. Norge skal overholde forpliktelsen i Kyoto-protokollen om at klimagassutslippene i perioden 2008–12 ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i 1990. I henhold til protokollen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Norske utslipp økte fra 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 54,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2003 (vel 9 % økning). Det er anslått at utslippene vil øke ytterligere til om lag 61,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010, eller 22 % over Norges Kyoto-forpliktelse, dersom det ikke innføres nye klimatiltak.
Ifølge Göteborg-protokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 195 000 tonn flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Det betyr en utslippsreduksjon på 34 % målt i forhold til utslippsnivået i 1990. Avtalen fra 1991 om 30 % reduksjon av NMVOC-utslippet innen 1999 har ikke blitt oppfylt. Forpliktelsen i Göteborg-protokollen er omtrent den samme som i avtalen av 1991.
Norges mål for reduksjon og stans av forbruket av ozonreduserende stoffer er skjerpet etter at EU 29. juni 2000 vedtok en ny og strengere forordning om ozonreduserende stoffer. Importen av ozonreduserende stoffer til Norge ble redusert med nær 99 % i perioden 1990–2003 vektet etter ozonreduserende evne (ODP-tonn). Dette skyldes generell stans i importen av halon og KFK fra henholdsvis 1994 og 1995. Norge har oppfylt alle forpliktelser i Montreal-protokollen og EUs mål for reduksjoner. Målt i ozonreduserende evne, var forbruket av ozonreduserende stoffer i 2004 redusert med mer enn 99 % siden 1986.
Internasjonale avtaler
Målsettingene er dels fundert i internasjonale avtaler:
Wienkonvensjonen (1985) og Montreal-protokollen (1987). Protokollen trådte i kraft 1. januar 1989, da ratifisert av 29 land og EEC. Siden da har flere land ratifisert.
EUs forordning om ozonreduserende stoffer (29. juni 2000) krever raskere reduksjon enn Montreal-protokollen.
FNs klimakonvensjon (UNFCCC, 1992, se Klimakonvensjonen) er ratifisert av 188 land, altså de fleste FN-land. Kyotoprotokollen (1997) trådte i kraft 16. februar 2005. Over 100 land har ratifisert protokollen.
Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har 49 medlemsland inkludert EU som egen representant (ECE-LRTAP, 1979), se Economic Commission for Europe.
Tekniske virkemidler
Hvis det oppstår luftforurensende stoffer i en industriell prosess, kan utslippet begrenses ved forandring av råstoffsammensetning eller prosessutstyr eller ved rensing. Bruk av olje med lavere svovelinnhold har f.eks. bevirket til nedgang av SO2-utslipp. I metallurgisk industri har overgang fra åpne til lukkede ovner gjort det mulig å rense de sterkt reduserte gassvolumene med rimelige omkostninger. Det er teknisk mulig å rense de fleste industrielle avgasser til en renhet som nå betraktes som tilfredsstillende, og effektiv rensing er nå gjennomført for de fleste prosesser. Se gassrensing. Det arbeides også med å finne tekniske løsninger som kan redusere utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomhet og industri.
CO-innholdet i bileksos kan reduseres ved bedre forbrenning. Dette kan oppnås ved motortekniske forbedringer og ved etterforbrenning med katalysator. Reduksjon av andre avgasser fra bilbruk er ellers mulig med nyere biler som bruker mindre bensin enn tidligere.
Administrative virkemidler
Bestemmelser om luftforurensning finnes i forurensningsloven (1981, sist endret 2004). Det er gitt ulike forskrifter knyttet til loven, bl.a. om maksimale utslipp fra bestemte kilder. Forskrift om bindende grenseverdier for lokal luftkvalitet ble vedtatt 1997. Med denne forskriften vil også forurensningsloven bli gjeldende for transportvirksomhet. CO2-avgift ble innført 1991. Myndighetene forsøker også å redusere utslipp gjennom avtaler med industrien.
Organer
Statens forurensningstilsyn (SFT), underlagt Miljøverndepartementet, er fagmyndighet for luftforurensningssaker i Norge. Norsk institutt for luftforskning (NILU) driver forskning innenfor feltet.
Luftforurensende stoffer og skadevirkninger
| Komponenter | Skadevirkninger |
| Ammoniakk, NH3 | Forsuring |
| Bly, Pb | Risiko for hjerte- og karsykdommer, spontanabort m.m. |
| Flyktige organiske forbindelser, NMVOC | Kreftfremkallende stoffer |
| Karbondioksid, CO2 | Øker drivhuseffekten |
| Karbonmonoksid, CO | Hjerteproblemer |
| Lystgass, N2O | Øker drivhuseffekten |
| Metan, CH4 | Øker drivhuseffekten, bidrar til dannelse av ozon |
| Nitrogenoksider, NOx | Luftveislidelse, forsuring, skader på materialer, dannelse av ozon. |
| Ozon (bakkenær), O3 | Luftveislidelser, skader vegetasjon. |
| Svevestøv, PM2,5, PM10 | Luftveislidelser |
| Svoveldioksid, SO2 | Luftveislidelser, forsuring, skader materialer. |
Utslipp til luft i norge 1980–2004
| SO2 (1000 t) | NOx (1000 t) | NMVOC (1000 t) | Pb (t) | CO (1000 t) | CO2 (mill. t) | CH4 (1000 t) | |
| 1980 | 136 | 191 | 173 | 774 | 877 | 32 | 195 |
| 1985 | 98 | 217 | 230 | 413 | 900 | 32 | – |
| 1990 | 52 | 224 | 295 | 187 | 867 | 34 | 246 |
| 1995 | 33 | 221 | 338 | 22 | 734 | 37 | 257 |
| 2000 | 27 | 224 | 381 | 7 | 565 | 41 | 253 |
| 2004 | 25 | 221 | 266 | – | 479 | 44 | 237 |
Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Grenseverdier for luftkvalitet for lokal luftforurensning
| PM10 (døgn-middel utendørs) | SO2 (døgn-middel utendørs) | NO2(times-middel innendørs) | |
| Tiltaksgrenser for helse | 50 µg/m3* | 125 µg/m3* | 200 µg/m3** |
| Antall tillatte overskridelser per kalenderår | 35 | 3 | 18 |
Kilder: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), SFT
* frist 1. januar 2005
** frist 1. januar 2010
Kilder og skadevirkninger av et utvalg luftforurensningskomponenter
Bakkenær luftforurensning
Eksempler på luftforurensende stoffer med virkning på bakkenivå
| Forurensning | Viktige kilder | Virkningsområde | Kommentar |
| Bakkenær ozon O3 | Dannes i atmosfæren | Helse Vegetasjon | Dannes av NOx og NMVOC under påvirkning av sollys |
| Bly Pb | Blyholdig bensin. Metallurgisk prosessindustri | Helse | Bruk av blyholdig bensin er sterkt redusert etter at bilene fikk katalytisk rensing. |
| Fluorider F– | Aluminiumproduksjon. Kjemisk prosessindustri | Helse, vegetasjon, planteetende dyr | Hydrogenfluorid, HF, er den viktigste forbindelse |
| Flyktige organiske forbindelser. NMVOC | Oljeutvinning. Gassutvinning. Lasting av oljetankere. Prosessindustri. Veitrafikk. Løsemidler | Helse | Omfatter ikke metan. NMVOC: Non Methane Volatile Organic Compounds |
| Dioksiner | Prosessindustri. Forbrenning (kull, avfall). Forbrenningsmotorer | Helse Vegetasjon | Fellesbetegnelse for klorerte dioksiner (75 stk.) og dibenzofuraner (135 stk.) |
| Karbonmonoksid. CO | Bensinmotorer | Helse | Omdannes til CO2 i atmosfæren |
| Nitrogenoksider. NOx | Bensinmotorer. Dieselmotorer. Gassturbiner. Forbrenning (kull, olje, gass, ved mv.). Salpetersyreproduksjon | Helse, vegetasjon, forsuring, korrosjon | Fellesbetegnelse for NO, NO2 og andre nitrogenoksider NO oksideres raskt til NO2 i atmosfæren |
| Polysykliske aromatiske hydrokarboner. PAH | Metallurgisk prosessindustri. Forbrenningsmotorer. Forbrenning (ved) | Helse | Fellesbetegnelse for mange kjemiske forbindelser. Flere av disse er kreftfremkallende. PAH: Polycyclic Aromatic Hydrocarbons |
| Støv | Prosessindustri, veitrafikk | Helse, trivsel, tilsmussing | Svevestøv er helseskadelig ved innånding. PM2,5 står for svevestøv med partikkelstørrelse ≤ 2,5 mikrometer. Nedfallsstøv består av større partikler, som ikke trenger ned i lungene. |
| Svoveldioksid. SO2 | Metallurgisk prosessindustri. Kjemisk prosessindustri. Forbrenning (kull, olje) | Helse, vegetasjon, forsuring, korrosjon | Omdannes i atmosfæren til svovelsyre og sulfat |
1Konsentrasjoner i mikrogram (mg) forurensning pr. m3 luft, som middelverdier for angitte tider. 1 mikrogram = 1 milliondel av 1 gram. Det finnes luftkvalitetskriterier for flere stoffer og virkningsområder enn de som er oppført i tabellen.
Klimagasser
Kyotoprotokollens klimagasser og deres globale oppvarmingspotensial (GWP) med tidshorisont 100 år.
| Gass | Kilder | Levetid i atmosfæren (år) | GWP |
| Karbondioksid. CO2 | Fossilt karbon brukt som brensel, drivstoff og i prosesser. Sementproduksjon. Avskoging og endret arealbruk. Biomassebrenning | 50–200 | 1 |
| Metan. CH4 | Utvinning og bruk av naturgass. Avfallsdeponier. Drøvtyggere. Landbruk. Naturlige våtmarker | 12 | 21 |
| Dinitrogenoksid. N2O | Mikrobiologiske prosesser. Fossilt brensel biomassebrenning. Salpetersyreproduksjon. | 120 | 310 |
| Perfluormetan. CF4 | Aluminiumproduksjon | 50 000 | 6 500 |
| Perfluoretan. C2F6 | Aluminiumproduksjon | 10 000 | 9 200 |
| Svovelheksafluorid. SF6 | Høyspentanlegg. Magnesiumproduksjon | 3200 | 23 900 |
| HFK-23. CHF3 | Kuldevæsker | 15 | 1 300 |
| Ozon-nedbrytende gasser1 |
1Generelt tenderer KFK-gasser til å ha positivt og HKFK til å ha negativt GWP
Ozon-nedbrytende gasser
Eksempler på ozon-nedbrytende gasser og deres ozon-nedbrytende potensial (ODP).
| Gass | Kilder | Levetid i atmosfæren (år) | ODP |
| Haloner | Slukkemiddel | 20–65 | 5–12 |
| Klorfluorkarboner. KFK | Kuldevæsker | 50–1700 | 0,4–1 |
| Tetraklormetan, karbontetraklorid . CCl4 | Løsemiddel | 42 | 1,2 |
| 1,1,1-trikloretan. CH3CCl3 | VCM-produksjon | 5,4 | 0,12 |
| Metylbromid. CH3Br | ? | 1,3 | 0,7 |
| Hydrobromfluorkarboner. HBFK | ? | ? | 0,02–14 |
| Hydroklorfluorkarboner. HKFK | Kuldevæsker | 1,4–19,5 | 0,014–0,10 |
Utslipp av klimagasser
Utslipp av klimagasser i Norge, 2004, etter kilde
| Karbondioksid (CO2) | 79 % |
| Metan (CH4) | 9 % |
| Lystgass (N2O) | 9 % |
| Fluorholdige gasser (PFK/HFK/SF6) | 3 % |
Endring i norske utslipp av klimagasser 1990–2002
| Totale utslipp | + 6 % |
| Petroleumsvirksomhet | + 57 % |
| Mobile kilder | + 21 % |
| Fyring | 0 % |
| Industriprosesser | – 27 % |
| Andre kilder | – 1 % |
Totale norske utslipp av CO2. Millioner tonn
| 1973 | 30,6 |
| 1974 | 27,8 |
| 1975 | 30,7 |
| 1976 | 33,4 |
| 1977 | 33,3 |
| 1978 | 32,6 |
| 1979 | 34,6 |
| 1980 | 31,7 |
| 1981 | 31,8 |
| 1982 | 30,9 |
| 1983 | 31,9 |
| 1984 | 33,7 |
| 1985 | 32,2 |
| 1986 | 34,7 |
| 1987 | 33,1 |
| 1988 | 35,4 |
| 1989 | 34,0 |
| 1990 | 34,8 |
| 1991 | 33,2 |
| 1992 | 34,2 |
| 1993 | 35,9 |
| 1994 | 37,8 |
| 1995 | 37,8 |
| 1996 | 40,8 |
| 1997 | 41,0 |
| 1998 | 41,1 |
| 1999 | 41,9 |
| 2000 | 41,5 |
| 2001 | 42,9 |
| 2002 | 42,0 |
| 2003 | 43,5 |
| 2004 | 44,0 |
| 2005 | 43,3 |