den gassblanding som danner Jordens atmosfære.
Sammensetning
Ren, tørr luft består av 78,08 volumprosent nitrogen, 20,95 % oksygen, 0,94 % edelgasser, vesentlig argon, 0,03 % karbondioksid og dessuten mindre mengder hydrogen, metan m.m. Videre finnes andre gasser i vekslende mengde som sporgasser: ozon, svoveldioksid, ammoniakk, karbonmonoksid m.m.
Atmosfærisk luft
Atmosfærisk luft er først og fremst blandet opp med vanndamp (i middel ca. 1 %), men mengden varierer sterkt med klimatiske forhold. Den inneholder dessuten fremmedstoff fra naturlige og kunstige kilder: salt, kosmisk støv, ørkenstøv, planterester, sot, vulkanaske m.m. Menneskelig aktivitet og vulkanaktivitet kan også virke inn ved at det tilføres nye stoffer eller ved at det prosentvise forhold mellom de naturlige bestanddeler blir forrykket. Dette gjelder særlig ozon og karbondioksid. Det antas at mengden karbondioksid relativt sett, har økt med ca. 10 % de siste 100 år som resultat av forbrenning av fossilt brensel
Mengden av de viktigste gassartene i atmosfærisk luft er temmelig konstant opp til ca. 50 km. I større høyder blir det et prosentvist høyere innhold av gasser med lav densitet, særlig hydrogen.
Luftens sammensetning har endret seg betydelig gjennom de geologiske perioder. Gasser som dominerte uratmosfæren er nesten forsvunnet, mens andre har økt i mengde. Det store oksygeninnhold er produsert og blir holdt ved like ved plantenes fotosyntese.
Fysiske egenskaper
Ved 0 °C og trykk 1013,25 mbar (1013,25 hPa) har luft en densitet på 1,2923 kg/m3. Ved sterk avkjøling, f.eks. i Lindes kuldemaskin, kondenseres luft til en lettflytende væske. Ved oppvarming av flytende luft fordamper først nitrogen, ved –196 °C, og så oksygen ved –183 °C.
Studier av luftens kjemi har fått økt interesse de senere år, særlig pga. luftforurensningenes skadevirkninger.