den filosofiske oppfatning at virkeligheten består av minstedeler (fakta, kjensgjerninger) som kan gjengis i språket. Bertrand Russel hevdet (ca. 1920) at en bestemt setnings sannhet derfor bare er avhengig av om det tilsvarende forhold foreligger, til forskjell fra f.eks. Hegel, som hevdet at man ikke kan erkjenne en kjensgjerning på tilfredsstillende måte så lenge man betrakter den alene. Wittgenstein hevdet (Tractatus, 1921) at verden består av uavhengige saksforhold som kan avbildes i innbyrdes logisk uavhengige elementærsetninger når disse gis sin korrekte logiske form.