loggia

Uttale: lˈådʒa
Etymologi: it., av nylat. 'løvhytte'

bygning eller bygningsdel, åpen til en eller flere sider, med overdekning båret av søyler. Var særlig populær under den italienske renessanse, og da fortrinnsvis som inntrukket parti i en større bygningskropp, med tett vegg på tre sider, og med arkader i forkant.