Det norske fisket etter lodde foregår på to bestander. Barentshavslodde har tilhold i Barentshavet og denne bestanden er delt mellom Norge og Russland, mens bestanden ved Island-Grønland-Jan Mayen (IGJM-lodde) er delt mellom Island, Grønland og Norge.

Det var tidligere to sesonger i fisket etter lodde. Vinterfisket (januar–april) etter barentshavslodde foregikk ved Finnmarkskysten på innsiget av modnende lodde mens høstfisket (august–oktober) skjedde på beiteområdene lenger nord i Barentshavet. Det norske fisket på IGJM-lodde foregikk fra sent 1970-tall til ut på 1990-tallet om sommeren i fiskerisonen rundt Jan Mayen. I senere år har det norske loddefisket i all hovedsak foregått på modnende lodde om vinteren; langs kysten av Finnmark og Troms etter barentshavslodde og i islandske farvann etter IGJM-lodde.

Lodde fanges med ringnot og trål og var en del år frem til 1986 det viktigste råstoffet for norsk fiskemel- og fiskeoljeindustri (industrifiske). I 1983 utgjorde totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn. De følgende årene gikk fangstene dramatisk ned, til 270 000 tonn i 1986. Loddebestanden i Barentshavet brøt i 1985–1986 sammen, og for å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i dette området forbudt i 1987. Stengningen varte frem til 1991, ble så åpnet for tre sesonger (1991–1993), men på nytt stengt i 1994.

Etter kollapsene ble forvaltningen av barentshavslodde endret med en sterkere vekt på føre-var-prinsippet og tyngre vekting av lodda si viktige rolle som føde for organismer høyere oppe i næringskjeden.

Etter en bra vekst i bestanden ble fisket åpnet igjen i 1999 med en norsk kvote på 48 000 tonn. I 2002 var den norske kvoten oppe i 383 000 tonn, men i 2004 ble fisket i Barentshavet på nytt stengt fram til 2009. Fra 2009 til 2015 var fisket igjen åpent og de norske fangstene varierte fra 40 000-233 000 tonn.

Gjennom perioden 2016–2020 er det kun i 2018 at det har vært åpnet for et fiskeri. Det årlige norske fisket etter IGJM-lodde har de siste ti årene ligget mellom 0 og 89 000 tonn, de siste to årene har også dette fisket vært stengt.

Det meste av lodda både fra fiskeriet på Island og i Barentshavet har i senere år blitt eksportert for konsum. Rundfryst samfengt lodde (både sil- og fakslodde) går i hovedsak til det østeuropeiske markedet mens rognlodde i hovedsak går til Japan. I tillegg produseres det lodderogn som eksporteres til hele verden, også i Norge er det et marked for dette produktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg