litoral

Litoral er en del av en sjø eller innsjø som ligger nær land, eller for en elv, nær elvebredden. Ordet litoral kan brukes både som substantiv og adjektiv.

Litoralsonen strekker seg fra vannmerket, som sjelden oversvømmes, til områder som er permanent nedsenket og under vann. Sonen inkluderer alltid tidevannsbeltet, og begrepene brukes ofte om hverandre. Betegnelsen blir ofte brukt forskjellig. Noen betegner sonen bare om tidevannsbeltet, mens andre betegner litoralsonen som hele kystbankenes region (the shelf sea) ned til 150–400 m dyp med uskarpe grenser mot dyphavet.

Litoralsonen er preget av rikelig oppløst oksygen, sollys, næringsstoffer og vannbevegelse. Hvilke organismer som bor i en litoral sone, avhenger av bunntypen og av hvor mye sonen er eksponert for bølger. Eksponerte sandstrender utvikler generelt få populasjoner, spesielt mellom tidevannslinjene. De få organismene som bor i steinete strender med mye bølger er ofte sementert eller festet til underlaget. Bukter og innløp kan beskytte mot bølgeaktivitet og dermed utvikle rike økosystemer. Beskyttede steinete strender er vanligvis dekket av tang, blåskjell og rur som arter som krabber og ormer kan krype på.

Vi kan dele litoralsonen i tre deler: supralitoral sone, eulitoral sone og sublitoral sone. Supralitoral sone ligger høyere enn linjen for springflo, og er en sone som jevnlig er utsatt for sjøsprøyt. Eulitoral sone er tidevannsbeltet. Sublitoral sone er alltid dekket av vann, og går fra nedre linje for tidevannsbeltet og ut til dyphavet.