likviditetspreferanse

begrep innført av den britiske sosialøkonom J. M. Keynes for å betegne det forhold at publikum og banker under ellers like forhold vil foretrekke å sitte med sine midler i likvid form. Når de avstår fra det, er det fordi de ved andre plasseringer kan oppnå fortjeneste, mest i form av rente. Jo høyere renten er, desto mindre av formuen vil bli holdt likvid. Renten kan derfor oppfattes som en pris på likviditet.