et sentralt begrep i politisk tenkning, særlig i tiden etter den franske revolusjon. Siden stor ulikhet i levevilkår har vært den vanlige situasjon i alle samfunn, har likhetsbegrepet stort sett vært knyttet til ideologier som i utgangspunktet var opposisjonelle. Likhet ble derfor et viktig begrep i liberalismen, men da i betydningen likhet i muligheter eller sjanser. Tilhengerne av liberalismen, i stor grad det fremvoksende borgerskap, reagerte på 1700- og 1800-tallet mot at fordelingen av godene, særlig de økonomiske, skulle være en funksjon av arv og titler. De ville fjerne medfødte privilegier og la evne og dyktighet være bestemmende for fordelingen av goder og av makt: det skulle være like sjanser.
Sosialismen, som utviklet seg med fremveksten av en arbeiderklasse midt på 1800-tallet, gjorde bruk av et mer radikalt likhetsbegrep. Mens liberalismen hadde krevd likhet i utgangspunktet, krevde sosialismen likhet som resultat: alle burde ha omtrent de samme levevilkår, uansett evner og egenskaper. Å skape resultatlikhet krever imidlertid en meget omfattende offentlig regulering av fordelingen av godene. Sosialistene forlangte derfor, i tillegg til fjerning av arvede privilegier, en sterk utvidelse av den offentlige sfære (sosialisering).
I de første tre fjerdedeler av 1900-tallet fikk det radikale likhetsbegrepet, med en del tilbakeslag, en stadig sterkere stilling. I demokratiserte samfunn hadde et flertall av velgerne i denne tiden interesse av at staten ble brukt til å omfordele ressurser fra de rikeste til de mindre rike. Skattene ble gjort mer progressive, og omfattende velferdsstatsordninger ble bygd ut. I løpet av siste fjerdedel av århundret, med økende internasjonal konkurranse og stadig mer byrdefulle velferdsutgifter, har de radikale likhetsideene tapt tilslutning. Partiene til venstre, som i særlig grad har arbeidet for utjevning, har gjort det i synkende grad og sluttet i de fleste tilfeller i løpet av 1980-årene å kalle seg «sosialistiske» partier. De omtaler seg nå som «sosialdemokratiske». De partier som har hett 'arbeiderpartier', gjør det fortsatt, men det britiske partiets avstandstagen fra sosialismen under Tony Blair og bruk av betegnelsen «New Labour», er tidstypisk.