Licinske lover var tre lover som ifølge den romerske historikeren Livius ble vedtatt for Roma i år 367 fvt. Lovene skulle sikre plebeiernes interesser. Den første loven omhandlet at et konsulembete skulle holdes av en plebeier. Den andre skulle innføre at ingen romer rådet over mer enn 500 jugera (ca. 125 hektar) av ager publicus (offentlig jord). Den siste gikk ut på at all gjeld skulle nedsettes. Lovforslagene var i hovedsak på initiativ fra folketribunene Gaius Licinius Calvus Stolo og Lucius Sextius.

Faktaboks

Uttale
licˈinske lover
Etymologi
latin leges Liciniae Sextiae

De licinske lovene var viktige for avviklingen av stenderkampene mellom patrisiere og plebeiere, men de innebar ikke noe egentlig demokratisk fremskritt. Kildematerialet om lovene er usikkert og omdiskutert. Stridighetene som som fulgte reformene til Gracchus-brødrene fra år 133 fvt. har romerske historieskrivere feilaktig datert tilbake til de licinske lover, kanskje for å kaste glans over Liciniusfamilien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg