Librasjon er en vuggende bevegelse av Månen. Månen har en bunden rotasjon om Jorda, som betyr at den hele tiden vender den samme siden mot Jorda. Men på grunn av librasjon kan små deler (omtrent 1/7) av den normalt usynlige halvkulen fra Jorda, og vi kan dermed se 59 prosent av måneoverflaten.
librasjon
Librasjon i bredde (A) oppstår fordi Månens rotasjonsakse heller mot baneplanet slik at man kan se noe av området over Nordpolen (C) og Sydpolen. Librasjon i lengde (B) oppstår fordi Månen beveger seg hurtigere ved perigé (1) og langsommere ved apogé (3), mens den dreier seg med jevn fart om sin egen akse. Virkningen fremgår ved at man følger posisjonen til punkt 5 i banen fra stilling 1 til 4. I for eksempel posisjon 2 og 4 kan vi altså se litt av Månens «bakside» (D).
Typer
De viktigste typene librasjon er:
- Optisk librasjon i lengde, som skyldes Månens varierende hastighet i dens elliptiske bane, kombinert med dens jevne rotasjonshastighet.
- Optisk librasjon i bredde, som fremkommer ved at Månens rotasjonsakse står fem grader på skrå i forhold til Månens baneplan.
- Parallaktisk librasjon, som oppstår ved at Månen ikke sees fra Jordens sentrum, men fra dens overflate.
Librasjonspunkter
Når to legemer beveger seg rundt hverandre etter Keplers lover, er det mulig å anbringe et tredje legeme i ett av fem punkter (Lagranges librasjonspunkter) og gi det en slik bevegelse at forholdet mellom legemenes innbyrdes avstand for all tid blir uforandret. To av punktene er hjørner i likesidede trekanter, og disse er stabile; hvis sted og hastighet for det tredje legeme ikke er nøyaktig avpasset, vil det utføre små svingninger omkring librasjonspunktet. Se også Trojanerne.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.