lex

Etymologi
lat., flertall leges

lov. De romerske lover fra republikkens tid fikk navn etter den magistrat som stilte forslag om dem til folkeforsamlingen, f.eks. 445 f.Kr. lex Canuleia om ekteskap mellom patrisier og plebeier; 367 f.Kr. leges Liciniae Sextiae, de licinske lover. I keisertiden ble leges erstattet av senatsbeslutninger (senatus consultum) som fikk lovs kraft, og av keiserlige forordninger (constitutiones).