Lewissyre er et molekyl eller ion som kan motta et elektronpar. Noen eksempler på lewissyrer er jodmolekylet (I2), pikrinsyre (C6H3(NO2)3OH) og aluminiumklorid (AlCl3). Begrepet ble innført av Gilbert N. Lewis.
En lewisbase er et molekyl eller ion med et ledig elektronpar, altså en forbindelse som kan gi fra seg et elektronpar. Noen eksempler på lewisbaser er etere, ketoner og benzen og andre aromater.
Bindingen mellom en lewissyre og en lewisbase er i vanligvis svakere enn normale kjemiske bindinger, men kan i visse tilfeller nærme seg disse i styrke, for eksempel i komplekser mellom tertiære aminer og jod. Bindingen kan enten være lokalisert til to bestemte atomer i de to molekylene, eller de kan være delokalisert som mellom π-elektronsystemene i to aromatiske molekyler.
Kompleksmolekyler som er dannet av en lewissyre eller lewisbase kalles også donor/akseptorpar eller charge-transfer-komplekser. Odd Hassel tok opp studiet av slike molekyler i 1950-årene, og da han mottok Nobelprisen i 1969, valgte han dem som emne for sin Nobelforelesning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.