Stor leverikte har stor formeringsevne og produserer mange egg. Eggene befruktes i hunndyret og kommer gjennom gallegangene hos vertsdyret ut i tarmen og videre ut med avføringen.
Hvis eggene kommer i vann åpner skallet seg, og en liten flimmerhårkledd larve (miracidium) svømmer ut og borer seg inn i åndehulen til en damsnegl. Der mister den flimmerdrakten og blir til en sekkformet sporocyste. I sporocystens indre dannes det egg som uten befruktning utvikler seg til individer av en annen type (redier) som har en karakteristisk form og som sprenger sporocysten og trenger inn i sneglens lever.
I sporocystens indre kan det, uten befruktning, utvikle seg enda en generasjon av redier, men oftest utvikler det seg allerede hos første rediegenerasjon et stort antall cercarier (haleikter). De har en rund kropp med sugeskål, og ser ut som primitive ikter, men med en kraftig svømmehale. Cercariene forlater redien og sneglen, svømmer omkring i vannet og setter seg så fast på en plante. Her mister den halen og omgir seg med en kraftig kapsel. Den kan leve lenge på fuktige steder.
Når planten med kapselen blir spist av et pattedyr, blir kapselen oppløst i tarmen. Den lille cercarie-leverikten blir fri, trenger inn i tarmveggen, kommer inn i blodbanen og gjennom portåren inn til leveren. Der setter den seg fast og vokser ut til den hermafrodittiske, kjønnsmodne generasjonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.