Ikter (foto, leveriktelarve)

Leverikter. Cercarielarve. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Leverikter er arter av ikter i underklassen Digenea. De kalles også digene ikter på norsk.

Faktaboks

Beskrevet av
Carl Gustav Carus, 1863

Leverikter opptrer som voksne individer i leveren hos sau, storfe, hest, geit og gris, og sjelden også hos mennesker. De kan også forekomme hos viltlevende planteetere som hare, hjort og rådyr. Når de opptrer i store antall, kan de framkalle alvorlige sykdommer som leverråte, og spiller økonomisk sett en svært stor rolle.

Forekomst

I Norge er det to arter av leverikter med stor utbredelse. Liten leverikte (Dicrocoelium dendriticum) som blir 8–10 mm lang og 2,5 mm bred, og stor leverikte (Fasciola hepatica) som blir 20–30 mm lang og 8–13 mm bred. Begge har flat og relativt langstrakt kropp. De er hermafroditter, men har ikke selvbefruktning.

Begge arter forekommer ofte ved siden av hverandre i samme dyr, noe som gjør at noen feilaktig tror at dette er ulike utviklingsstadier av samme art. Den lille leverikten blir ofte beskrevet som mindre farlig på grunn av sin mindre størrelse, men der den finnes kan den opptre i masseinfeksjoner hos det enkelte vertsdyr og er av den grunn svært skadelig.

De to artene har ulik bygning og utvikling, og vertene for redie- og cercarie-generasjonene er sneglearter med ulike livskrav.

Av andre kjente leveriktearter kan nevnes den store amerikanske leverikten (Fascioloides magna) og kinesisk leverikte (Opistochoris sinensis).

Livssyklus

Leverikter og andre digene ikter har svært kompliserte livssykluser. Den omfatter skifte mellom flere vertsdyr, og veksling mellom kjønnet og ukjønnet formering.

Stor leverikte

Stor leverikte har stor formeringsevne og produserer mange egg. Eggene befruktes i hunndyret og kommer gjennom gallegangene hos vertsdyret ut i tarmen og videre ut med avføringen.

Hvis eggene kommer i vann åpner skallet seg, og en liten flimmerhårkledd larve (miracidium) svømmer ut og borer seg inn i åndehulen til en damsnegl. Der mister den flimmerdrakten og blir til en sekkformet sporocyste. I sporocystens indre dannes det egg som uten befruktning utvikler seg til individer av en annen type (redier) som har en karakteristisk form og som sprenger sporocysten og trenger inn i sneglens lever.

I sporocystens indre kan det, uten befruktning, utvikle seg enda en generasjon av redier, men oftest utvikler det seg allerede hos første rediegenerasjon et stort antall cercarier (haleikter). De har en rund kropp med sugeskål, og ser ut som primitive ikter, men med en kraftig svømmehale. Cercariene forlater redien og sneglen, svømmer omkring i vannet og setter seg så fast på en plante. Her mister den halen og omgir seg med en kraftig kapsel. Den kan leve lenge på fuktige steder.

Når planten med kapselen blir spist av et pattedyr, blir kapselen oppløst i tarmen. Den lille cercarie-leverikten blir fri, trenger inn i tarmveggen, kommer inn i blodbanen og gjennom portåren inn til leveren. Der setter den seg fast og vokser ut til den hermafrodittiske, kjønnsmodne generasjonen.

Liten leverikte

Den lille leverikten har et noe annet livsløp. Den lever i leveren hos sau og andre pattedyr. De befruktede eggene kommer ut med vertens avføring og spises av landlungesnegler.

I sneglens tarm klekkes eggene til miracidier som trenger inn i leveren og utvikles til en sporocyste. Den utvikler enda en sporocystegenerasjon som så danner cercarier. Liten leverikte har ingen redie som hos stor leverikte. Cercariene svømmer ikke, men samles i slimklumper som så utstøtes av sneglen. Slimklumpene spises av maur, og først når mauren spises av et pattedyr, kommer cercarien over i sin endelige vert.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

leverikter
Digenea

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg