eldre volum-, masse- og mengdeenhet for vareslag i store kvanta med størrelse som varierte sterkt fra land til land og med vareslag. For frakt til lands skulle en lest svare til det en hest med vogn kunne trekke, til sjøs en vanlig skipslast.
Som volumenhet ble i Danmark og Norge som regel en lest regnet lik 12 tønner (16,5 hl), men lik 16 tønner malm og 18 tønner kull og salt. En dansk kornlest var 22–24 tønner, en sjællandsk lest mel 36 tønner. En britisk last tørre varer var vanligvis lik 80 bushel (29 hl), og en nederlandsk 30 hl.
Som masseenhet var en norsk lest lin eller hamp lik 6 skippund (960 kg), ull 12 skippund og korn 16 skippund (2560 kg). En britisk last lin var 1700 lb.
Som mengdeenhet ble en lest regnet som 14 400 stk. sild, 12 sekker ull eller 144 huder.
Innen skipsfart var fra 1600-tallet betegnelsen kommerselest vanlig som masseenhet for last og som volumenhet for drektighet.