leirmineraler
Flak med leirmineralet illitt i frysetørret sedimentprøve fra Bodensee, fotografert med elektronmikroskop. Målestokken øverst viser en milliondels meter.
Struktur og egenskaper
De enkelte mineralkorn i leirer er meget små, fra 0,002 mm og ned til kolloidale størrelser. Mange av leirenes karakteristiske egenskaper som stabilitet, plastisitet og adsorpsjonsevne beror på de små dimensjoner av de enkelte partikler (se kolloidmineralogi). De aller fleste leirmineraler har sjiktgitterstruktur og er hovedsakelig vannholdige aluminium- og magnesiumsilikater. På grunn av partikkelstørrelsen må leirmineralene undersøkes ved spesielle metoder som røntgendiffraksjon, differensialtermisk analyse, infrarød spektroskopi og elektronmikroskopi.
Dannelse
Leirmineralene dannes ved kjemisk forvitring av feltspater og glimmere. Hvilke mineraler som dannes vil avhenge av den forvitrede bergartens sammensetning og de fysikalsk-kjemiske forhold ved forvitringen, som for en stor del beror på klimaet.
Typer
De viktigste leirmineralene er kaolinitt, montmorillonitt og illitt. I kaldt klima, f.eks. i Norge, består de glasiale leirene stort sett av finknust bergart med en anrikning av glimmerlignende mineraler som ved utlutning har mistet en del av sitt kalium-innhold, såkalt hydroglimmer eller illitt. Dette mineralet finnes også i marine sedimenter og dannes i leirskifere ved diagenese.
I varmere klima og særlig i surt miljø opptrer mineraler av kaolingruppen (kaolinitt, dickitt, nakritt, halloysitt).
Montmorillonitt finnes i jordarter, i oppknusningssoner i forskjellige bergarter og i forvitret vulkansk aske (bentonitt). Det er karakteristisk at vanninnholdet kan variere, slik at montmorillonittholdig materiale kan svelle meget sterkt. Beidellitt, nontronitt, hectoritt og saponitt er beslektet med montmorillonitt.
Kloritt-mineraler er også en viktig bestanddel av enkelte leirer. Allofan er et amorft leirmineral. Se også vermiculitt, palygorskitt og sepiolitt.
Blandsjiktmineraler
Flere av de leirmineralene som er nevnt ovenfor finnes også hyppig som lagvise sammenvoksninger, såkalte blandsjiktmineraler, dels med ordnet lagdeling, dels uordnet. Eksempler er illitt/montmorillonitt, kloritt/montmorillonitt, og kloritt/vermiculitt (corrensitt), montmorillonitt/kaolinitt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.