Leidarstein er en variant av det naturlig magnetiske mineralet magnetitt (magnetjernstein), eller en stavformet magnet fremstilt av dette, som ble benyttet av norrøne sjøfarere fra 1200-tallet som kompass. Leidarstein er allerede nevnt i norrøn litteratur i forbindelse med bosettingen på Island i 874.
På islandsk ble leidarsteinen kalt for 'seguljárnsteinn'. Leidarstein kunne også bli kalt 'lodestone', som har sin opprinnelse fra middelengelsk, og betyr «course stone» (kurs-stein).
Når magnetitt ble benyttet som kompass var det gjerne en stavformet stein som ble anbrakt på en treplate i en bolle fylt med vann. Treplaten, som kunne ha inskripsjon med de forskjellige himmelretningene, ville da innrette seg mot magnetisk nord. Bollen kunne være laget av bronse eller andre umagnetiske materialer. Etter hvert som kompassene utviklet seg, kunne man også ha det som ble kalt lodestone for å vedlikeholde magnetismen i kompassnålene. Dette var større blokker av magnetitt som var innkapslet i metall, gjerne bronse. Inne i kapslingene kunne det være blokker av jern for å forsterke magnetfeltet. Det er kjent at slike ble brukt på 1600- og 1700-tallet, men etter hvert som kompassteknologien ble bedre var det senere ikke behov for å remagnetisere kompassnålene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.