Kompassrose
Avlange biter av magnetitt plassert på et flytende trestykke vil fungere som en kompass. Her illustrert sammen med en kompassrose fra norrøn tid.
Kompassrose
Lisens: CC BY SA 3.0
Eksperiment med magnetitt
Kompassfunksjonen til en leidarstein er her enkelt illustrert med en magnetittstav flytende på et stykke isopor i en vaskeservant. Det elektroniske magnetkompasset ved siden av illustrerer at magnetittstaven flyter stabilt i nordlig retning.
Eksperiment med magnetitt
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Magnetitt og lodestone
Magnetitt kan finnes i flere former. Her er vist magnetittkrystall i et stykke kleberstein fra Oppdal. Til høyre en magnetittstav som er saget ut av en større stein. Knappenålen viser magnetismen i steinen. Nederst til venstre eksempel på en «lodestone» for remagnetisering av eldre kompassnåler.
Magnetitt og lodestone
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Leidarstein er en variant av det naturlig magnetiske mineralet magnetitt (magnetjernstein), eller en stavformet magnet fremstilt av dette, som ble benyttet av norrøne sjøfarere fra 1200-tallet som kompass. Leidarstein er allerede nevnt i norrøn litteratur i forbindelse med bosettingen på Island i 874.

Faktaboks

Også kjent som

siglarjarnstein

På islandsk ble leidarsteinen kalt for 'seguljárnsteinn'. Leidarstein kunne også bli kalt 'lodestone', som har sin opprinnelse fra middelengelsk, og betyr «course stone» (kurs-stein).

Når magnetitt ble benyttet som kompass var det gjerne en stavformet stein som ble anbrakt på en treplate i en bolle fylt med vann. Treplaten, som kunne ha inskripsjon med de forskjellige himmelretningene, ville da innrette seg mot magnetisk nord. Bollen kunne være laget av bronse eller andre umagnetiske materialer. Etter hvert som kompassene utviklet seg, kunne man også ha det som ble kalt lodestone for å vedlikeholde magnetismen i kompassnålene. Dette var større blokker av magnetitt som var innkapslet i metall, gjerne bronse. Inne i kapslingene kunne det være blokker av jern for å forsterke magnetfeltet. Det er kjent at slike ble brukt på 1600- og 1700-tallet, men etter hvert som kompassteknologien ble bedre var det senere ikke behov for å remagnetisere kompassnålene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg