En legion var en romersk hæravdeling. En legion bestod av 4200 mann, infanteri og rytteri, utskrevet ved verneplikt basert på formue.

Faktaboks

Uttale
legiˈon
Etymologi
av legio

Ved slutten av 100-tallet fvt. omdannet Marius borgerhæren til en vervet hær av yrkessoldater. En legion var på inntil 6000 mann, alle fotsoldater, og fikk ørnen som felttegn. I de første århundrer av keisertiden var en legion inndelt i 10 kohorter, under en legat. Den stående hæren var cirka 25 legioner, forsterket med hjelpetropper, auxilia, der blant annet rytteriet var plassert.

Legionene ble forlagt til faste garnisonssteder i rikets grenseprovinser, og spilte en stor rolle i disse provinsers sosiale og kulturelle liv. Fra 200-tallet evt. opptok legionene i seg grenseboere, og fremmede folkeslag, særlig germanere, kom inn i hæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg