romersk hæravdeling. En legion bestod av 4200 mann, infanteri og rytteri, utskrevet ved verneplikt basert på formue. Ved slutten av 100-tallet f.Kr. omdannet Marius borgerhæren til en vervet hær av yrkessoldater. En legion var på inntil 6000 mann, alle fotsoldater, og fikk ørnen som felttegn. I de første århundrer av keisertiden var en legion inndelt i 10 kohorter, under en legat. Den stående hær var ca. 25 legioner, forsterket med hjelpetropper, auxilia, der bl.a. rytteriet var plassert. Legionene ble forlagt til faste garnisonssteder i rikets grenseprovinser, og spilte en stor rolle i disse provinsers sosiale og kulturelle liv. Fra 200-tallet e.Kr. opptok legionene i seg grenseboere, og fremmede folkeslag, særlig germanere, kom inn i hæren.
legion
- Uttale
- legiˈon
- Etymologi
- av legio