legende – litteratur

Uttale
legˈende
Etymologi
av lat. 'det som bør leses'

Betegner dels de kirkelige søndagstekster, dels de utdrag av martyr- og helgenkrøniker som fra gammel tid ble lest i kirkene; i vanlig språkbruk underholdende og oppbyggelige fortellinger om en helgen. Legendestoff baserer seg oftest på muntlige overleveringer om en helgens liv og/eller død, men er utsmykket og utvidet av fortellere, har fått sin form av nedskriverne, oftest kirkens menn, og kan ha fjernet seg langt fra virkeligheten. Av norske legender kan nevnes legenden om St. Olav, Hallvard, Sunniva, alle på latin og delvis i norsk oversettelse. Legender tjente som klosterlesning og underholdning i middelalderen.