fast eiendom som er underlagt en kontrakt om lease ('leie'). Gjennom denne kontrakten får leietageren (tenant eller lessee) eksklusiv besittelse av eiendommen (et jordareal, en bygning eller en del av en bygning) for en nærmere angitt tid – undertiden for så lang tid at vi etter norsk rett ville betegne leietageren som eier. Avtalen kan ikke sies opp så lenge den avtalte årlige avgift betales; er leietageren tenant at will, kan derimot grunneieren si ham opp når som helst (jfr. freehold).
leasehold
- Uttale
- lˈi:should
- Etymologi
- eng.