Lavvo
/NTB.

Lavvo er et samisk kjegleformet telt med skråstilte teltstenger og røykhull i toppen. Lavvo ble tradisjonelt brukt av samer når de flyttet med reinen, men også for mer permanent opphold. I dag produseres også lavvoer i forskjellige varianter til tur- og friluftsliv.

Faktaboks

Uttale

l'avvo

Etymologi

fra nordsamisk lávvu,

Også kjent som

lávvu

Lavvo er en bygningstype utviklet gjennom generasjoner, tilpasset en nomadisk livsform og det nordlige klimaet. Lavvoen er et godt eksempel på hvordan man skaper en klimatisert oppholdssone med minimalt forbruk av energi og materialer.

Lavvoen har en enkel ytre form, den er kjegleformet og har en sirkulær grunnflate. Konstruksjonen består av lange, skråstilte bærestenger, rajer, som er forbundet i toppen og stukket ned i jorden i andre enden. Tre av disse bærestengene har en kløftformet avslutning i toppen, som sikrer en stabil sammenføyning av alle rajene. I midten av det sirkulære rommet er ildstedet plassert, med røykavtrekk gjennom en åpning øverst i taket, der rajene møtes.

Gulvet i en tradisjonell lavvo er dekket av et lag bjørkeris. Oppå dette legges et dekke av reinskinn, som isolerer mot kulde fra bakken. Teltduken besto opprinnelig kun av sammensydde reinskinn, men etter hvert ble det mer vanlig å kombinere dette med ulltepper (grener) vevd på oppstadvev.

Samefamilie foran lavvoen
Stereoskopibilde av samefamilie foran lavvoen i 1905
Samefamilie foran lavvoen
Av /Nasjonalbiblioteket.

Bealljegoahti

Familie foran en bealljegoahti. Kolorert foto fra cirka 1890-1910.

En bealljegoahti kan gjenkjennes ved at rajene ikke er forbundet i toppen.

Familie foran en bealljegoahti. Kolorert foto fra cirka 1890-1910.
Av /Library of Congress.

Lavvo ligner på bealljegoahti, en annen teltformet konstruksjon brukt av samer, men denne er konstruert på en annen måte. En lett synlig forskjell mellom de to er at rajene er sammenbundet i toppen av en lavvo, men ikke i en bealljegoahti. Der «spriker» de fra hverandre uten å møtes.

Siden rajene i en bealljegoahti ikke er forbundet i toppen, må den ha en annen konstruksjon innenfor. Dette er en buesperrekonstruksjon med to parallelle og innbyrdes sammenføyde rammer, laget av bjørketrær som har vokst i en naturlig bueform, og sammenføyd på buens topp. Disse rammene er så forbundet med horisontale lekter som rajene lener seg mot. En bealljegoahti er på den måten en mer komplisert konstruksjon enn lavvoen.

Prisbelønnet

Lavvoen som samisk bygningsform ble i 2012 tildelt Nordnorsk Arkitekturpris. Prisen ble gitt til «en arkitektur som bærer en viktig del av vår landsdels identitet og historie på sine raier.» Juryen presiserte at prisen ikke går til en spesifikk bygning, men til en hel bygningstradisjon og til de mennesker som er med på å holde denne tradisjonen i hevd, gjennom å sette opp nye lavvoer, vedlikeholde dem og bruke dem.

Nyere lavvo-konstruksjoner

I dag produseres det en mer moderne form for lavvo beregnet for tur- og friluftsliv. Den har en annen konstruksjon og materialbruk enn den opprinnelige lavvoen, er lett å demontere, er bærbar og har nærmest kun lavvoens ytre form i behold. De har en duk av kunststoff og bæres av en sentralt plassert midtsøyle i aluminium, uten noe bæresystem i den skrå veggen, og er således mer å betrakte som et telt enn en egentlig lavvo.

En stilisert tegning av en lavvo utgjør Kautokeinos kommunevåpen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eira Buljo, Karen Marie (1994): Goađástallan ja luondduávdnasat, Kautokeino.

Kommentarer (3)

skrev Ole Gaudernack

Denne artikkelen er dessverre ikke bare mangelfull, men også noe misvisende - idet forfatteren later til å ha blandet sammen prinsippet for oppføringen av en lavvo med en buesperre-konstruksjon: en bealljegoahti, som ble benyttet til både semipermanente telt og torvdekkede gammer. Etter hva jeg forstår er grunnstrukturen i en lavvo en trepunktsstøtte ("suonjir" på nordsamisk) satt sammen av tre staver med y-formet avslutning, som låses i toppen og danner et stabilt utgangspunkt for et kjegleformet reisverk av påler. Dette skjelettet kunne kles med duk sydd sammen av skinn, ulltekstiler eller lerret, alt etter bruk og årstid. Selv om grunnplanen er noenlunde den samme i en lavvo og et såkalt "øretelt" [Ørnulv Vorren: Flyttsamenes husformer, 1966] er sammenblandingen uheldig, ettersom bealljegoahti allment anses som en unikt samisk typologi, mens lavvoen har mange paralleller i andre nomadiske folkeslags former for telt (dog med visse særdrag i Sápmi).

svarte Guro Djupvik

Se kommentar fra fagansvarlig under.

skrev Per Rygh

Jeg lover å se nærmere på dette!
Mvh Per Rygh

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg